Forfatter: Produksjonen Altaposten

Dyktig og fargerik

I boka «Et liv i isen» beskriver forfatter Jan Ove Ekeberg polarkokken Lindstrøm som en hverdagspsykolog for Amundsen, et sosialt geni som gjennom fire år lagde mat til 14 mann og i tillegg klarte å holde skjørbuken unna. Tove Andersson – Ingen av de norske ekspedisjonene var noen gang rammet av skjørbuk, som var et stort problem på samtidige engelske ekspedisjoner. Her kommer Lindstrøms erfaring fra fangstskuter inn. Han seilte på disse fra han var 15 år og visste at multe holdt folk friske. Multer inneholder jo askorbinsyre. Medbrakte grønnsaker og poteter ble frosset og ble kokt direkte fra frossen tilstand, dette bidrar til å bevare C-vitamin. Dessuten brukte Lindstrøm helt lokale råvarer, som sel, moskus, rein, sjøfugl og annet. Dette er også langt sunnere enn røkt, saltet eller hermetisert kjøtt, forteller Ekeberg som tidligere også har fortalt om noen av Lindstrøms gavmilde sider som ikke alltid ble satt pris på; for eksempel å skjenke mannskapet. Amundsens favoritt Roald Amundsen var dypt begeistret for polarkokken i motsetning til Otto Sverdrup som han seilte med i 1898-1902. I dagboka blir to av de mest korpulente sjømennene omtalt lite flatterende «… Lindstrøm og Bay … har sitt eget compagniflag som består av rødt, blått og fedt». Men oppskriften på Lindstrøms amerikanske pannekaker «Hot cakes» sikret kaptein Sverdrup seg. Og oppskriften på Biff á la Lindstrøm finner man på side 233. Kikker...

Read More

Hammerfest skal hedre polarkokken

Den 3. juni blir ishavets mesterkokk, Adolf H. Lindstrøm, hyllet i sin fødeby. Det er 150 år pluss ett år siden han var født, den 17. mai 1866. Tove Andersson Det ene tilleggsåret skyldes at det tok noe tid å samle inn penger til en statue for å minnes mannen som holdt liv i mannskapet på skip som «Fram» og «Gjøa». Feiringen skjer i fødebyen Hammerfest med avduking av en to meter høy bronsestatue på Lindstrømplassen. Det var prosjektgruppen Lindstrøms Venner som ga kunstner Håkon Anton Fagerås oppdraget å lage statuen som nå har reist fra Italia til Hammerfest. Allsidig 15 år gammel fikk Lindstrøm hyre. Han kunne lage rullepølse av moskus, plukkfisk, rype, rein, multesuppe og «mølje», en slags sirupskjeks. I tillegg samlet han inn vekster som senere ble viktig naturvitenskaplig materiale, både om den arktiske flora og skinn han preserverte. Lindstrøm deltok på alle de store klassiske polarekspedisjonene med Nansen, Amundsen og Sverdrup og var i tillegg den nordmann som har lengst fartstid i Arktis og Antarktis. «Han har ydet de norske polarekspedisjoner større & verdifullere tjenester enn noen annen», skrev Roald Amundsen om kokken Lindstrøm i dagboka 5. april 1911. Lindström var sønn av Marie Mathilde Johansdatter og Johan Hansson Lindström fra Kemi. De hadde kommet til Hammerfest vinteren 1866. – På hvilken måte bidro Lindstrøm, sønn av innvandrede kvener, til norsk polarstormakt 1880-1920? – Han...

Read More

Vårt hjertespråk er svært utrydningstruet

Norske Kveners Forbund ber om endring i Opplæringsloven. Av Eskild Johansen og Lill Vivian Hansen Leder i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto, Hilja Huru, hadde i begynnelsen av mai møte med Kunnskapsdepartementet for å be om endring i Opplæringsloven. Huru møtte statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet sammen med representanter fra Kvensk Institutt og Språkrådet. Tema for møtet var endring av opplæringsloven, men også læreplaner og utdanninga av lærere med kompetanse i kvensk ble diskutert. – Europarådet rapporterer at kun 40–50 elever i hele landet får tilbud om kvenskundervisning. Finsk er et alternativ som har vært gitt flere plasser i mange år, men det er kvensk språk som er det offisielle minoritetsspråket i Norge. Og kvensk språk, vårt hjertespråk, er svært utrydningstruet. Vi trenger derfor å endre opplæringsloven nå. I tillegg må loven åpne for at kvenske barn bosatt utenfor Troms og Finnmark får rett til kvenskundervisning, noe de ikke har i dag, forteller Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund. Manglende oppfølging 12 år etter at kvensk ble anerkjent som eget språk i Norge, tilbys kvenskundervisning kun i Porsanger kommune. Nå mener Norske Kveners Forbund at Opplæringsloven må endres, slik at kvenske barn får rett på kvenskundervisning. Europarådet kritiserer Norge for manglende oppfølging i kvensk og offentliggjorde i februar i år en krass kritikk av Norges manglende oppfølging av konvensjonen. Europarådets ekspertkomité for oppfølging av rammekonvensjonen for Nasjonale minoriteter er...

Read More

Ruijan systeemi ei toimi

Se oon vaikea kirjoittaa kvääniä eli suomea ruijan kielen sääntöjen jälkhiin. Se ei ole aina maholistakhaan. Suomessa ja ruijassa oon eri systeemit. Liisa Koivulehto liisa@ruijan-kaiku.no – Ruijan systeemi oon hyvin vaikea ja siinä oon monta poikkeusta. Se toimii juuri ruijan kirjoittamisessa. Miksi met käyttäisimmä tämmöistä systeemiä ko halluuma kirjoittaa kvääniä? kielitietheen professori Trond Trosterud ihmettellee. Jos kirjoitamma kvääniä eli suomea ruijan systeemin jälkhiin se oon joskus vaikea ymmärtää mitä kirjoittaja haluaa sanoa. – Miksi ruijan systeemi ei toimi? – Siksi ko ruijan ortografia oon tehty ruijan eikä suomen eli kväänin kielen kirjoittamisheen. Halluuma kirjottaa ommaa kieltä Soan jälkhiin suomen eli kväänin kielen halutthiin hävittää Ruijasta. Koulussa lapset ei saanheet oppia kirjottamhaan ommaa kieltä. Koulussa opetethiin tyhä ruijaa. Harva oon jälkhiinpäin käyny suomen eli kväänin kursila ja jaksanu opetella kunka sitä kirjotethaan. Mutta met halluuma kirjottaa ommaa kieltä! Niin met olema keksinheet monenlaisia keinoi kunka met kirjoitamma kvääniä eli suomea ruijan ortografian avula. Joskus se toimii jotenki mutta ushein tullee probleemia. – Ruijan ortografia oon sotkunen ja siinä oon kans jälkiä tanmarkusta ja tämä tekkee siitä vieläki sotkuisemman. Kväänin ja suomen systeemi oon paljon helpompi, Trosterud sannoo. Helppo systeemi Kväänissä ja suomessa oon helppo systeemi lyhykäisten ja pitkien äänien merkittemisheen: Lyhyet äänet merkithään yhelä kirjaimella ja pitkät äänet merkithään kahdela kirjaimella. – Meilä oon esimerkiksi sanat tuli, tulli ja tuuli. Ruijan systeemin jälkhiin sie saatat kirjottaa tulli ja tuuli, mutta...

Read More

Våre formødre var limet i samfunnet

I artikkelserien om kvensk kulturarv tar forfatteren for seg kvinnenes arbeid. Av Alf E. Hansen Tekst og bilder Som regel – eller oftest, er det MENNENE som trekkes frem når det blir snakk om vår kulturarv. Men kvinnene da? De eksisterte jo de og – i aller høyeste grad. Hvilke spor finner vi i dag etter våre formødre – i tillegg til at VI SELV eksisterer? Finnes det for det første, en materiell kvinnelig kulturarv, og hva kan vi lese ut av det vi eventuelt måtte finne? Det er ingen overdrivelse å hevde at kvinnene var selve limet i samfunnet. Deres arbeidsdag var mer enn lang, og arbeidsoppgavene mange og omfattende. Kvinnene sto for oppdragelse og stell av barna. Kvinnene sto for stellet av dyra, noe som betød alt fra å bære vann, melking, foring, høying og hesjing. Lamming, stell av kjøkkenhage, matlaging, renhold av hjem, stell og pleie av syke, lage klær, vask og stell av klærne, samt det at de sto for mye av opplæringen av alle disse oppgavene, gjør at vi som etterkommere vel aldri kan sette oss tilstrekkelig inn i hvor stor kunnskap de måtte ha for at familien skulle overleve. Ikke alle etterkommere med kvenske røtter har vært så heldige å berge gjenstander etter våre bestemødre, oldemødre og tippoldemødre, men av og til så har man flaks, og finner skatter som det er verd...

Read More