– Også vårt språk og vår kultur har en egen iboende verdi, sier NKF-leder Hilja Huru i årets kvenske nyttårstale.br /> KUVA HEIDI NILIMA MONSEN
.
– Også vårt språk og vår kultur har en egen iboende verdi, sier NKF-leder Hilja Huru i årets kvenske nyttårstale.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Kven-leder Hilja Huru oppsummerer året 2016 som ett år med store gjennombrudd for den kvenske befolkningen – og beskrev følelsene til et folk på vei ut av skyggene; Vi begynner å kjenne strålene fra vårsola, som om den har stått opp over det kvenske folket på ny.
Oppfordrer kvenene til å bruke språket
Selv om det kvenske språket er sterkt utrydningstruet, finnes det en tydelig rød tråd av håp i Hurus tale.
«Mye gjenstår, og selv om vi av og til kan føle at det kvenske språket glir vekk mellom hendene på oss, husk dette: Vi har tid til å famle og stotre på kvensk, bruke tid på å uttrykke oss og til å forstå hverandre. Men vi har ikke tid til å la være å snakke kvensk med hverandre. Min oppfordring går derfor ut til alle: Snakk kvensk sammen – og tro aldri at ditt språk ikke er godt nok – det vil bli bedre med tid og fostring!»
Små og store mirakler for kvensk språk
Huru understreket at en ny generasjon var i ferd med å lære seg språket på nytt, og at en gjennom språkreirprosjekt i barnehager nå lykkes med å lære kvenske barn språket.
– I Porsanger går kvenske barn sammen i språkreir i barnehagene og lærer hjertespråket – nå begynner barna våre å snakke kvensk! Arbeidet til Kvensk Institutt og lokale språkforbilder gir resultater, påpeker hun.
En tydelig optimistisk kvenleder trakk også frem andre språksatsingsprosjekter i kvenmiljøene.
Lederen fortalte også at 2016 ble et stort å for henne personlig, ett år hvor hun tok nok et steg i den lange prosessen med å ta språket tilbake. Det kvenske mentorprogrammet til UiT – Norges Arktiske Universitet har bidratt til at hun i større grad snakker kvensk offentlig, og ikke minst også gjort det enklere å begynne å snakke kvensk innad i sin egen familie.
– Mentorprosjektet har ført til at jeg har hatt mitt eget personlige mirakel: 2016 ble det året jeg for første gang snakket kvensk med min egen far. Det har vært en stor terskel for meg, og det var ikke lett å ta dette steget, avslører Hilja Huru.
Etterlyser språkarenaer
I talen undrer Huru seg over hvor mange brev som må skrives og møter som må holdes, uttalelser fra eksperter og forskere som må legges frem for at kvenene skal få høre eget språk på TV og radio.
– Vi må sammen vekke de høye damer og herrer langt der nede i Oslo –for også vårt språk og vår kultur har en egen iboende verdi og en verdi for vårt land Norge. Det er vårt håp og sterkeste ønske at språket skal få leve videre i våre barn – fordi all den gamle kunnskapen ligger gjømt inn i språket – kunnskap vi aldri må miste, sa Huru inspirert av Mari Boines kjente sang fra 1985 ”Alla Hearra Guhkkin Oslos – Høye Herre Langt Der Ned i Oslo” da hun beskrev situasjonen for det kvenske språket i Norge i dag, og sammenliknet slik den kvenske og samiske kampen for de to folkenes kjære språk.
– Dette er vårt hjertespråk. Ingen lover eller instrukser forbyr oss å bruke vårt kjære språk. Men ingenting i det norske samfunn hjelper kvenene fra dag til dag til dette. Og unge foreldre trenger støtte og kunnskaper om flerspråklige barn og familier, sier Hur som påpeker at det er avgjørende med daglige radio-, TV- og barneprogrammer.
– Det kvenske folket trenger også lokale språkarenaer i form av språksentre i de kvenske bygdene. Disse to tingene sammen når ut til alle kvener – og hjelper til å bevare kvensk språk i de kvenske familiene i by og bygd, sier hun.
Takket Sametinget
Kvenlederen takket også Sametinget for et godt samarbeid de senere år, og der Sametinget tidligere har støttet kravet om å løfte kvensk språk i det europeiske språkcharteret, takket Huru spesielt i år for støtten fra Sametinget om å likestille vernet av kvenske og samiske kulturminner. Om dette sa Huru:
– Full støtte fra Sametinget om likestilling mellom kvenske og samiske kulturminner er et lysende symbol på anerkjennelse fra vårt søskenbarnfolk.
Takket de eldste kvenene
Hilja Huru avsluttet med å takke de eldste blant kvenene i sin nyttårstale, og understreket at de var nøkkelen til å revitalisere språket og kulturen blant de yngre generasjonene.
– Det er de eldste som kan vise oss veien tilbake til språket og kulturen. Som Alf Nilsen-Børsskogs sa: Vårt håp er i språk og kultur. Under isen sildrer det nå i en begynnende bekk av håp. Den kommer, den kvenske våren er på vei!
