Vigdis Nygaard ved Norut i Alta tviler på at det mange blir svært overrasket over resultatene fra undersøkelsen om frafallet av finskelever. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

Vigdis Nygaard ved Norut i Alta har forsket på frafallet av finskelever. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

En stor undersøkelse viser at mange elever velger bort finsk på grunn av mangelfull informasjon om rettighetene.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

I dag ble rapporten «Kartlegging av årsaker til frafall fra finsk som andrespråk» lagt fram. Undersøkelsen, gjort av forskerne Vigdis Nygaard og Jørgen Bro ved Norut i Alta, er på oppdrag av Utdanningsdirektoratet.

– Mangelfull informasjon om rettigheter og tilbud er den viktigste årsaken til elevnedgangen, forteller seniorforsker Vigdis Nygaard.

Fem ulike skoler i Troms og Finnmark ble undersøkt.

 

Tre hovedårsaker

Rapporten konkluderer med tre årsaksforklaringer til at både færre elever begynner med finsk, og at et relativt stort antall elever faller  fra underveis i skoleløpet.

– Den første årsaksfaktoren er knyttet til skolen og skoleeiers rolle, som ansvarlig for å gi informasjon om rettigheter og finsktilbud, og som tilrettelegger for undervisningen. Det kom frem i analysen at skolen ikke alltid gir tilstrekkelig informasjon til de foresatte om finskfaget. Mangelfull informasjon om rettigheter og tilbud mener vi er en viktig grunn til at det har vært nedgang i antall elever som begynner med finsk. Vi har i tillegg sett at skoleeier ikke er flinke nok til å tilrettelegge for at finsklærere skal kunne øke sin kompetanse, men at lærerne også må være flinkere til å melde inn ønsker og behov for kompetanseheving. Etter-og videreutdanningsmuligheter kan være viktig for at lærerne skal kunne gi en mer variert og tilrettelagt undervisning slik at færre elever faller av underveis, skriver forskerne i rapporten.

 

Tar fra andre fag

Den andre årsaksfaktoren til nedgang i antall elever med finsk, skal være attimer til finskopplæring ofte tas fra andre fag.

– Det kom frem i analysen at foreldre er bekymret for at barna skal bli hengende etter i andre fag hvis de velger finsk. Dette har innflytelse på enkelte foreldres avgjørelse om de faktisk velger finsk. I tillegg viser det seg at elevene slutter underveis når arbeidsbyrden i finskfaget og andre fag øker. Frafallet skjer først og fremst i overgangen til ungdomstrinnet, forklarer forskerne.

 

Samfunnet rundt må ta tak

I følge rapporten finner en den tredje årsaksfaktoren på lokalsamfunnsnivå.

– Det dreier seg om at finsk/kvensk nesten ikke lenger er et levende språk i lokalsamfunnene. Dette gjør at få elever og deres foresatte, selv de med finske/kvenske røtter, viser interesse av å velge finsk som skolefag. I tillegg kommer det frem at det å ikke kunne praktisere språket regelmessig utenom skoletimene gjør at elever mister motivasjon og faller av etter hvert, står det i forskningsrapporten.