Det trespråklige Igeldas-skiltet kom raskt på plass da Fred Persen purret på regionveisjefen. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

Det trespråklige Igeldas-skiltet kom raskt på plass da Fred Persen purret på regionveisjefen. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

– Det tok sin tid, konstaterer Fred Persen etter å ha jobbet i to og et halvt år for å få trespråklig skilt til skianlegget i Igeldas.

Etter å ha ventet utålmodig i to og et halvt år på det trespråklige skiltet til skianlegget i Igeldas/Ikkaldas/Reikälähđet i Porsanger, valgte ildsjel Fred Persen å sende et purrebrev til selveste regionveisjef Torbjørn Naimak. En uke senere var skiltet på plass.

– Naimak er handlekraftig sånn som meg. Jeg er veldig fornøyd med at skiltet endelig er på plass. Det  har vi ventet lenge på, sier Persen.

«Truet» med media
I brevet til regionvegsjefen legger ikke Persen to fingre i mellom, han kommer med klar tale og fire forslag til løsninger på skiltproblemet.
Alternativ en var at etaten skulle vise handlekraft og fikse oppdraget fra idrettslaget. Det andre forslaget gikk ut på at idrettslaget skulle ordne skiltene selv og sende regninga til Statens Vegvesen for jobben. Den tredje løsningen gikk på at en ikke skulle bry seg med dette, og istedet hemmeligholde skianlegget ved å unnlate å sette opp anvisningsskilt fra E6’en. Det siste forslaget til Persen lød som følgende: «Jeg gjør som jeg har valgt å gjøre en del ganger tidligere, tar skjermdump av denne eposten, publiserer den på Facebook, media hiver seg på saken og Statens Vegvesen må forklare over ulike mediekanaler hvorfor de har anledning å drite i Forvaltningsloven, drite i å respondere på våre gjentatte henvendelser og ikke minst bruke to år på å ikke klare å få gjort jobben?» Regionveisjefen valgte altså å følge det første løsningsforslaget.

Ønsker også bygdeskilt
Selv om han i et av løsningsforslagene «truet» med å gå til media, er Persen er klar på at han ikke vil omtale korrespondansen til Naimak som et trusselbrev.
– Det er ikke et trusselbrev, men jeg synes jeg ga klare og realistiske forslag til hvordan en kan løse problemet, gliser han.

Nå håper Persen også at selve bygda Igeldas får trespråklig skilt. Av den blå typen.

– Av en eller annen grunn fikk Igeldas bare skilt med det norske navnet, og ikke med samisk og kvensk. Jeg håper at vi kan visualisere det trespråklige og kulturen vi har her med et trespråklig skilt, spesielt siden de fleste andre bygdene her i Porsanger har skilt på alle tre språkene, sier han.

Også blått bygdeskilt har blitt tatt opp i korrespondansen med Statens Vegvesen, men skiltet har altså ikke kommet på plass ennå.

– Jeg har jo allerede e-postadressa til Naimik, og også til samferdselminister Ketil Solvik-Olsen, så jeg kan vel egentlig bare be dem fikse det, sier han med glimt i øyet.

Gigantisk firespråklig infotavle
Persen legger ikke skjul på at det flerspråklige og flerkulturelle er viktig for han og for bygda han bor i.

–  Det handleri ikke om kvenifisering eller samisering, men å vise den flerkultruelle identitene vi har her. Sørpå lanserer man begrepet multikulturelt som noe nytt, men det har vi jo hatt i Porsanger i alle år. Dette ønsker vi at skianlegget skal gjenspeile, sier han.

I tillegg til veiskiltet, har idrettslaget satt opp et digert informasjonsskilt på 2×7 meter. Også det er flerspråklig. Faktisk på fire språk. I tillegg til norsk, kvensk og samisk kan man lese informasjonen på engelsk.

– Det er en del av reiselivsstrategien å ha det på flere språk. Da vi hadde  en delegasjon fra nordfinsk reiseliv på besøk i høst, kommenterte de at det var skilta på kvensk. De sa at det nesten føltes som om de var kommet hjem, forteller han.

Det er Kvensk Institutt som har hjulpet idrettslaget med oversettelsene.