Skjermbilde av Elisabeth Erkes innlegg.

Plenumsleder i Sametinget og tidligere varaordfører i Tana kommune støtter ikke den kvenske språkkampen.

Av Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

– Ja, dette er skremmende, og jeg er mildt sagt oppgitt, sier Alf Steinar Børresen, leder i Tana Kvenforening – Tenon Kveeniseura, etter å ha lest Elisabeth Erkes uttalelser på facebook.
Han mener Sametinget har et fint og greit forhold til det kvenske, da er det spesielt at plenumslederen går ut med slike synspunkter, synes han.

Elisabeth Erke skriver følgende: For det første vet jeg for lite om hva kven er for noe. Selv om deler av min samiske familie også kommer fra Finland og vi snakket finsk i Polmak, mener jeg fortsatt at samisk er truet, og ikke det finske. Jeg ser at man har en tendens til å ville likestille det kvenske med det samiske. Det kan man gjøre, men jeg støtter ikke det. Det er viktig å fremme kunnskap om det kvenske, men kvenene er kommet sent til Tana. Mitt fokus er det samiske, så får andre ta seg av å fremme det kvenske. Og om kvener er mindre verd, er et ledende og unødvendig spørsmål. Man er på feil spor og begynner å sette to kulturer opp mot hverandre. At det samiske er trampet på, vurdert og behandlet som mindreverdig er viden kjent.

Ny kappe

Børresen kan fortelle at han har gitt Erke litteratur om kvener og han har invitert henne på møter i lokalforeninga i Tana – og ble derfor litt forundret over denne plutselige uvitenheten.
– Jeg synes det er flaut, hun har vært lærer på skolen og varaordfører, sier han, for oss virker det som om hun tok på seg en annen kappe når hun kom inn på Sametinget – nå støtter hun plutselig ikke det kvenske.

Dette skriver Alf Steinar Børresen på facebook: Ser at sametingsrepresentant og parlamentarisk leder på Sametinget, Elisabeth Erke sier hun vet lite om kvenene, det synes for meg noe merkelig ettersom hun var varaordfører i Tana/Tenon før hun kom på Sametinget. Tana er en trespråklig kommune hvor Erke har vokst opp, dette får meg til å tenke på hvor vi kvener står i forhold til Sametinget å hvilket syn enkelte representanter har på kvenene. Har også gjort meg noen tanker om hensikten med sannhetskommisjon, tror resultatet blir at gamle sår rives opp.

Elisabeth Erke, Arbeiderpartiet (Ap), foreslo sist høst obligatorisk samisk språkundervisning på alle kommunale grunnskoler i Tana. NRK skriver på sine nettsider at Ap-politikeren finner det naturlig at samisk blir obligatorisk språk på alle kommunale skoler og barnehager fordi Tana kommune er en samisk språkforvaltningskommune. Erke var leder for hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur da forslaget ble fremmet. Forslaget har vært ute på høring, men har ikke fått bare positive tilbakemeldinger, heller ikke fra eget parti. https://www.nrk.no/sapmi/har-skapt-heftig-sprakstrid-i-tana-1.13886166

Erke er nå plenumsleder på Sametinget som er Sametingets høyeste stilling, på linje med stortingspresidenten. I følge NRK rangeres plenumslederen høyere enn Sametingspresidenten i det offentlige Norge, og det er ofte plenumslederen som representerer Sametinget ved mottakelser på slottet.

Pinlig

Flere ser med undring på Erkes nyvunnete syn på de kvenske spørsmålene og at hun som øverste leder for Sametinget kan uttale seg på denne måten.
– Dette er pinlig. Hun likestiller kvensk med finsk, forklarer sametingsrepresentant og leder i Nordkalottfolket, Toril Bakken.
– Men at hun har visst så lite om det kulturelle mangfoldet og utfordringene som varaordfører i Tana, er jo sjokkerende.
Bakken synes også det er pinlig at hun går ut og karakterisere andre politikere, når Erke til iFinnmark «avslører at dagens KrF-leder er den som har minst peiling på samer og samiske spørsmål».

Samisk mandat

Bakken fastholder at Sametingets mandat er å fremme samiske saker. Det er ikke slik at Sametinget skal jobbe de kvenske spørsmålene. Bakken mener Sametinget har vært veldig støttende i kvensakene den siste tiden, men man kan ikke hele tiden spørre «hva med det kvenske» i samepolitiske spørsmål.
– Men det betyr ikke det at vi ikke skal gi vår solidariske støtte i de kvenske sakene. Det blir feil å si at man ikke støtter å bygge det kvenske. Og det bør ikke stå på uvitenhet, understreker hun.
– Dette er jo bare trist – og uverdig, avslutter hun.

Tana er også en kvensk kommune

Ordfører i Tana Frank Martin Ingilæ forklarer at det er norsk og samisk som etter eldre vedtak og norsk lov er de offisielle språkene i kommunen. Det betyr at om du henvender det til Tana kommune kan du få all informasjon du trenger på samisk eller norsk, skriftlig eller muntlig. Kan ikke vedkommende du møter hos kommunen snakke samisk, må vedkommende få tak i en tolk. Dette gjelder ikke det kvenske språket.
– Men vi er også en kvensk kommune og vi har jobbet veldig mye de senere årene å få synliggjort det kvenske i kommunen vår, understreker Ingilæ, man ønsker en satsing på dette.

Tana kommune har blant annet støttet å få på plass et kvensk språksenter og søkt om støtte til å få opp nye stedsnavnskilt med alle tre språkene. Håpet er at disse skiltene er på plass til sykkelløpet Arctic Race starter 16. august. Årets løp går for første gang i Øst-Finnmark og er innom Vadsø, Kirkenes, Tana og Kjøllefjord i tillegg til Honningsvåg, Hammerfest, Kvalsund og Alta.
Ordføreren medgir at kvensk nok er ganske usynlig og truet i Tana. Det første som må til er å få det kvenske synlig og Tana kommune ønsker å synliggjøre det kvenske.

– Vi jobber for å synliggjøre både samisk og kvensk. Men vi er selvfølgelig avhenging av statlig støtte. Når det gjelder det samiske er det en del midler til dette – men for det kvenske finnes det lite slike midler, medgir Ingilæ, og forklarer at kommunen som samisk språkforvaltningskommune, sannsynligvis må bruke loven som sikrer samiske stedsnavn for å få opp de kvenske stedsnavnene.

Han mener dette er de samme utfordringene som har vært med det samiske og man kan bruke denne lærdommen til å fremme det kvenske.

 

Ruijan Kaiku har ikke lykkes med å få kontakt med plenumsleder Elisabeth Erke på telefon, sms eller mail denne uka.