Forbundsstyret var tilstede på Stortinget da det historiske vedtaket ble gjort. Fra venstre: Nora Marie Ollila, Olaf B. Andersen, Beate Wilhelmsen, Trygg Jakola, Evy Basso, Grete Alise Nilima Monsen og Hilja Huru. Foto: Privat.

Stortinget har vedtatt å opprette en kommisjon som skal granske virkningene av fornorskningspolitikken.
 
Av Lill Vivian Hansen
lill.hansen@altaposten.no

Forbundsstyret i Norske Kveners forbund – Ruijan Kveeniliitto var tilstede på Stortinget og fulgte debatten om en granskningskommisjon da det historiske vedtaket ble gjort.
– Jeg har aldri opplevd at kvener har fått stå stor plass i debattene på Stortinget, sier nesteleder Trygg Jakola, det er en begivenhet.
– Jeg er fortsatt veldig glad og litt der oppe, medgir Jakola dagen derpå, og legger til at det er en stor dag for alle som jobber med kvenske spørsmål. Vi ser resultater av arbeidet.
 
Anbefaling
Det var stortingsrepresentantene fra SV, Kjersti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes som foreslo opprettelse av «sannhetskommisjon om fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge». Det ble holdt åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomitéen under ledelse av arbeiderpartiets Martin Kolberg 15. mai og komitéen kom med sin anbefaling til Stortinget 13. juni.
«Stortinget ber presidentskapet om å utarbeide forslag til mandat for kommisjonen, dens navn og sammensetning», het det i komitéens forslag til beslutning.

– Det betyr at man må komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat, navn og sammensetning til høsten, forklarer Jakola.
 
Felles forståelse
Tirsdag 20. juni ble saken behandlet i Stortinget.
– Dette er en merkedag for Stortinget, sa Kolberg, da han åpnet saken for et samlet Storting.
Han påpekte at det å få en felles forståelse av en svært vanskelig fortid vil være grunnlaget for en forsoning mellom den norske, samiske og kvenske befolkningen.
Jakola mener vedtaket er godt forankret i Stortinget.
 
Bred støtte
I den åpne høringen deltok 29 organisasjoner, og det var kun Norsk-Finsk forbund -Norjalais-suomalainen liitto som ikke støttet forslaget. I tillegg har komitéen fått en del skriftlige oppfordringer om å opprette en kommisjon. I avstemming var 37 av 39 stemmer enige med forslagsstillerne. Motstemmene kom fra Høyre og Fremskrittspartiet.
– Det var tre forslag. Flertallsforslaget, samt et forslag fra Høyre og et fra FrP, klargjør Jakola.
Høyres Jan Tore Sanner påpekte at kvenene og norskfinner får støtte til å revitalisere språk og kultur.
– Formålet har vært, og er, å rette opp noe av denne politikken som har vært ført, sa Sanner.
Helge Skutle, (H) forklarte årsaken til deres stemmegivning med sprikende forventninger til en slik kommisjon blant de som deltok på høringen.

– Noen ønsker en historisk dokumentasjon, andre vil fortelle sin historie og lære av den politikken som er ført. Han viste også til delt oppfatning i den samiske befolkningen og at en granskning vil kunne påføre det samiske folket en unødvendig offerrolle, ramset han opp. Han la til at partiet lever godt med det flertallet som er og vil forholde seg til det.
– Mandatet skal jo fortelle hva kommisjonen skal jobbe for og det er fortsatt ikke bestemt, det blir en sak når tiden er der, påpeker Jakola.

Må få fram historien
Jakola mener en granskning skal få fram historien. Hva som skjedde og konsekvensene og ikke minst hva man kan gjøre for å rette dette opp, det som fortsatt kan reddes. Forslagstiller Bergstø sa at dette handler om at vi som fellesskap er nødt til å ta ansvar og gjøre opp status for politikken og den uretten som er begått.
– Hvorfor lærte man ikke språket til neste generasjon? Dette handler om mer en forskning, mener Jakola. Hva skapte det av følelser og holdninger hos folk, hva som egentlig skjedde må komme fram her. De politiske vedtakene som ble gjort kjenner vi godt, avslutter han.

Kjersti Bergstø var en av forslagstillerne forut for vedtaket. Foto: Arne Hauge/Altaposten.