Alf E. Hansen ønsker å berømme den åpenhet og velvilje de ble møtt med fra Statnetts side. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

Alf E. Hansen ønsker å berømme den åpenhet og velvilje de ble møtt med fra Statnetts side. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

Sist uke møttes representanter fra kvenene Statnett for å snakke om tjæremila på Skillemoen.
– Statnett hadde satt av en time til oss, men vi satt sammen i over to timer, og fikk en grundig gjennomgang av alt som har blitt vurdert og behandlet frem til godkjenning av konsesjon forteller Alf E. Hansen fra Alta Kvenforening og Fortidsminneforeninga. Han møtte Statnett sammen med kvenforeningsleder Grete Alise Monsen og NKF-leder Hilja Huru. Fra Statnett møtte prosjektleder for ledningen Balsfjord – Skaidi Jacob Grønn, kommunikasjonssjef Berit Erdal og konsulent for geologiske undersøkelser Svein Gunnar Barbo.

Fortalte om forskjellsbehandlingen
– Vi fikk orientert om saken sett fra vårt ståsted, der vi ikke er blitt vurdert som høringsinstans en gang, selv ikke fra Alta kommune og Finnmark Fylkeskommune til tross for at det dreier seg om en norsk minoritets kulturminne som er over 300 år gammelt, og i tillegg er signifikant for nettopp det kvenske. Noen har unnlatt å gjøre jobben sin på fylkesplan, sier Hansen.
– Vi fikk også redegjort for den grelle forskjellsbehandling som både kvenske, norske og andres kulturminner utenom de samiske er utsatt for i kulturminneloven der samiske kulturminner eldre enn 100 år får automatisk vern, mens alle andre kulturminner må være eldre enn fra 1537 for at varig vern sikres. Statnetts representanter hadde ingen problemer med å se det betenkelige at det i et lovverk innrømmes forskjellsbehandling, sier den engasjerte kvenrepresentanten.

Berømmer åpenheten
Den kvenske delegasjonen ønsker å berømme den åpenhet og velvilje de ble møtt med fra Statnetts side.
– Vi sitter igjen med en langt bredere forståelse for hvorfor ting er blitt som de er per i dag, sier Hansen.
Hansen kan fortelle at Statnett opprinnelig ønsket en annen plassering av trafoen, nettopp fordi de visste om tjæremila, men Alta kommune ba om alternativ plassering da opprinnelig plassering ville komme i konflikt med et planlagt industriområde på Skillemoen – en sak som nå skal ut på høring. Alta kommune og Finnmark Fylkeskommune fikk da i henhold til kulturminneloven utgravd og dokumentert mila, og fylkeskommunen har deretter frigitt kulturminnet.
– Fra Statnetts side er det blitt gjort en usedvanlig grundig og god jobb i denne sak – noe vi fikk god dokumentasjon for.

Vil bevare trekullmile
Under møtet informerte Statnett også om to andre miler som er registrert ved kraftlinjetraseen.
– Et lite stykke rett sør for mila som vi hadde befaring til, ligger det en mulig trekullmile. Den ligger akkurat der det skal plasseres en mast fra den opprinnelige linja som kobles sammen med den nye trafoen. Men Statnett sa at dette er forhold de kan påvirke, og de kommer til å endre plassering av mast slik at denne mila bevares. De kunne også gjøre området tilgjengelig for publikum, forteller Hansen entusiastisk.
– Så nå får det bli opp til oss å påvirke fylkeskommunen til en utgraving og dokumentasjon av denne, slik at vi faktisk har et bevart kvensk kulturminne på Skillemoen, fortsetter han.

– Ligner ikke grisen
Hansen mener at det er tydelig at Statnett har gjort det de kan, og vel så det, i forhold til tjæremila.
– De beklager også at utfallet er blitt som er blitt, og det syns vi skal komme fram. Det er ikke Statnett sin skyld at vi har en kulturminnelov som ikke ligner grisen. Dersom en skal rekke pekefinger mot noen i denne saken, så må det være mot fylkeskommunen som ikke har informert om kulturminnene til rette instanser, samt frigitt kulturminnet, mener Hansen.
– Det er tydelig at fylkeskommunen ikke har gode nok rutiner for å kontakte berørte parter i slike saker.
Hansen gir ikke opp kampen for bedre vern av kvenske kulturminner.
– Denne saken har vært en prøvestein i forhold til sak om vern av kvenske kulturminner. Det spørs om vi får reddet akkurat denne tjæremila, men den har i alle fall vært med på å vekke befolkninga og myndighetene, konstaterer Hansen.