Sang på kvensk under stor høstfestival i USA

.

Kåfjordkoret ble tatt godt i mot med sine kvenske sanger under Norsk Høstfest i Nord-Dakota.

Tove Haugerudbråten

Norsk Høstfest i Minot, Nord-Dakota, USA,  er  en stor festival som ønsker å presentere og formidle skandinavisk kultur og tradisjon, som i år ble arrangert for 39. gang. Selv om navnet tilsier at fokus er retta mot det norske – som naturlig nok derfor har en svært stor plass, så omfavner festivalen også de øvrige skandinaviske land.

Under åpningsseremonien var det flaggseremoni samtidig som nasjonalsangene framføres, og her var Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige i tillegg til Canada og selvsagt USA representert. Nytt av året var framføring av Sámisoga Lávlla fra hovedscenen i Copenhagen Hall, og det var korene fra Troms som sto for denne flotte framføringa, noe publikum satte umåtelig stor pris på.
Festivalområdet er et enormt område med store haller som har navn etter hovedstedene i Skandinavia. Sentralt på området er  «Great Hall of the Vikings» med daglige konserter og i år var bl.a. Emmylou Harris og Chicago de store trekkplastre. I samtlige andre saler og kroker var det også større og mindre scener med ulike tilbud dagen lang – fra kl 1000 til 2000. Svært populære var de mange folkemusikkgrupper, trekkspillere, dansere og ikke minst Bjøro Håland, Brødrene Solli-Tangen og countryartist Steffen Jakobsen.

Festivalområdet har i tillegg lagt til en mindre hall kalt «The Villages» som besto av to avdelinger: Viking Villages og Tromsø Cultural Village, og det var her vi fra Troms virkelig kunne boltre oss og presentere ulike aktiviteter. Tre driftige damer fra Tromsø, Stina Fagertun, Anita Barth-Jørgensen og Catrine Pedersen, har i en årrekke vært drivkrefter i høstfesten, og hva de har klart å mobilisere av virksomheter og engasjement er beundringsverdig. Verd å nevne er at all deltakelse bygger på frivillig innsats! Sammen med god hjelp av lokale krefter fikk publikum oppleve konserter og foredrag fra scenen, muligheter til å delta på verksted for å lage egne instrumenter – indiansk tromme eller fløyte, barna kunne lage steintroll eller folk kunne kose seg med lokal mat som skikkelig nordnorsk kjøttsuppe og bacalao lagd av egne medbragte kokker fra nord. Husflidslagene fra Kåfjord fikk presentert sine mangfoldige produkter, dog mest samiske kunst- og håndverkstradisjoner, men her fant vi også røyskattfelle og modell av lavvo med alt nødvendig utstyr. Hurtigruten hadde også egen stand og presenterte sine tilbud for et interessert publikum som stakk innom.

Daglig ble det avholdt fire-fem konserter med program fra nord.  Et sammensatt kor fra Kåfjord – Kåfjordkoret og Sámi Lávlunjoavku ledet av Silje Helland, og  Nordaførr fra Tromsø med Anita Barth-Jørgensen som leder, hadde egne konserter. Øistein Hanssen fra Balsfjord  bidro med spill på sine mange fløyter i tillegg til andre soloinnslag som   presenterte Arctic Norway på en fremragende måte. Korene fra Kåfjord sang på samisk og finsk, og det ble framført kvenske sanger i læstadiansk tradisjon – Mieleheni muistuu og Armon lapset, men også mer folkelige viser som Hyvän illan, Emma og Minun kultani. En av dagens konserter kalt Infotainment, satte spesielt fokus på ”Tre stammers møte” der Anita fortalte om liv og virke og ikke minst om bekgrunnen for den kvenske innvandringa til Nord-Norge. På denne framføringa deltok også undertegnede og Silje, og for å belyse tema musikalsk, ble det framført både vuggesanger og Mustalainen. Publikum visste å sette pris på denne informasjonen som nok for de fleste var nokså ukjent.
Hver dag var det også eventyrstund med Stina og foredrag bl.a. om hvordan krigen artet seg i Nord-Norge.

De finske innslagene på høstfesten var under bunadsparaden og på ulike stands rundt omkring med utstillinger av sauna, finsk design og håndverk, turistartikler, servering av finsk kjøttstuing med brødpudding  på kafeen Dakota Finnish Society og masse annet i en salig blanding produsert av amerikanere med røtter fra hele Skandinavia.

Rundt omkring var det verksteder der folk drev med karveskurd og dreiing i tre, felemakere, publikum kunne strikke med Arne og Carlos, bake lefser eller barna kunne i Viking Hall lage sine egne skjold og sverd. Kanskje kunne du spise på Oof-da-tacos eller Bethany Lutefisk Dinner eller bare surre omkring å se på alt som foregikk.

Det er verd å nevne at korene fra Troms kom til Nord-Dakota mange dager før festivalstart og oppholdt seg nord i staten på Metigoshe Ministries og Turtle Mountain Reservation. Det var konsert i Lesje Church langt ute på prærien, og søndag ble tilbragt på Dale & Martha Hawk Museum med kirkekonsert og en større emigrantforestilling basert på emigrasjon fra Balsfjord, Storfjord, Ullsfjord og Lyngen.  Hovedvekta var lagt på historia til folk fra Anders Andersen (Tennes)slekta og Bomstadslekta fra Nordkjosbotn som emigrerte til Amerika.  Forestillinga het ”What we left and what we found”.  Stina Fagertun har i forestillinga tatt utgangspunkt i sine egne røtter fra Bomstadgreina i Balsfjord, etterkommere etter Johannes Josefsen Ørn som utvandra fra Tornedalen tidlig på 1700-tallet og slo seg ned i Nordkjosbotn. Hans etterkommer Johannes Bomstad var dissenter og predikant, og sammen med 26 likesinnede emigrerte de rundt 1869 og slo seg ned ved Lake Lillian i  Minnesota.  En kirke på stedet har fått navnet Bomsta Church og kirkegården ble kalt Tromsø Cemetary. Stina har funnet fram Amerikabrev og annen informasjon og så lagd ei fortelling om vilkårene i området både i Norge og Amerika.   Forestillingen er så krydra med sceniske opptredener, bilder, sang og musikk. En forestilling både publikum og vi som deltakere opplevde som veldig interessant og rørende, og Stina møtte også familiemedlemmer som hun ikke tidligere har møtt.

Korene fra Kåfjord avholdt også tre skolekonserter i reservatet, og det var en stor opplevelse å møte barn fra ulike kulturer. Befolkningen i reservatet er Ojibwe/Chippewa og i stor grad metiser, som er etterkommere av franske pelsjegere og indianske kvinner, og det er viktig å ta vare på både språk og ”Native Americans” mangfoldige kulturuttrykk. For dem var det nok interessant å erfare hvordan både samisk og kvensk er levende språk som blir ivaretatt og brukt.