Førstepremien i konkurransen Skriv for svingende-Finland 100 gikk til bidraget «Finland finnes likevel».

Anne Mäkinen

Dette skriver den sammensatte norsk-finske juryen i sin begrunnelse:
– «Finland finnes likevel» er satt sammen av fragmenter av et liv. Fortelleren er halvt finsk, men har aldri bott i Finland. Likevel er ikke den finske identiteten fraværende. Finland er et land hun ferierte i som barn. Det finske språket er et kilde til begeistring og den finske historien danner et bakteppe i hennes liv. Hun har skrevet en tekst, som utfordrer i form og innhold. Gjennom flotte scener og presist språk skildrer hun hvordan ideen om Finland har virket inn i fortellerens liv. Det er en tankevekkende og tidvis humoristisk tekst, som vi er svært begeistret for.
Premiene til de fire beste ble delt ut under litteraturfestivalen Ordkalotten 2017.
– Det har vært et godt nivå med litt forskjellige type tekster. En del såkalte minnetekster der folk har skrevet om barndommen sin og sitt forhold til Finland. Også to noveller ble sendt in, som var kanskje mer litterære, forteller jurymedlem og bibliotekets representant Tony Bjerketveit.

Anitra Heiberg Lykke var på delte 3. plass i konkurransen og vant gavekort til K-market Kilpishalli med bidraget «Messukeskus».
– Jeg var i Finland første gang i august på en science fiction konferanse i Helsinki. Da kom jeg til å tenke på historier jeg har hørt om Finland som barn. Min far var i Finland noen ganger som barn og min bestefar jobbet der i noen år, forteller Heiberg Lykke.

Hun beskriver teksten sin som vandrende tanker om et naboland, som man kjenner før dårlig. Hon var litt flau over det og beskrev sine tanker rundt dette. Hon har jo lest en del om Finland, som en del av skolegangen, men den kunnskapen var blitt litt borte og føltes ikke så relevant.
– Jeg opplevde Helsinki på en måte som veldig kjent, fordi Finland er jo et skandinavisk land, men også veldig fremmed fordi folk snakket jo språk som jeg ikke kunne.
– Tror du at Finland føles fremmed for mange nordmenn pga. språket?
– Ja, jeg tror språket er hovedgrunnen. Men Finland oppleves mye mer fremmed i sør enn her i nord, sier Heiberg Lykke, som gikk i skole i Kongsberg og har vokst opp delvis i Frankrike og delvis i Trondheim.
– Her er det kortere vei til Finland og mange har familie, som er enten kvensk eller finsk. Jeg er blitt kjent med flere her i nord som har finsk som språk, så da har jeg blitt mer interessert i Finland.

– Ei mikään itsestäänselvyys
Voittajatekstin «Finland finnes likevel» on kirjoittanut nimimerkki Iines Jörkki. Hän kertoo tekstinsä olevan hyvin henkilökohtainen ja suodattamaton ja vähän raakile, koska ei olettanut, että tekstiä julkaistaisiin. Tekstissä tulee esille hänen hieman kaoottinen ja ambivalentti suhtautumisensa omaan historiaansa ja Suomeen. Hän on syntynyt ja kasvanut Tromssassa suomalaisen äidin ja norjalaisen isän kanssa. Hänen isovanhempansa olivat Karjalan kannakselta. Teksti siirtyy edestakaisin ajatusten, tunteiden ja muistojen välillä, ja viittaa välillä musiikkiin, muihin teksteihin ja nettikulttuuriin.
– Tekstissä tulee esille juuri se, että Suomi ei ole mikään itsestäänselvyys. Niinkuin myöskään suomalainen identiteetti ei ole mikään itsestäänselvyys, hän toteaa.
Hän ei ole tuntenut painetta suomalaisen identiteetin hankkimiseen vaan se on ollut hyvin luonnollinen asia hänelle.
– Tietyssä iässä pitää ehkä valita tai ainakin miettiä mikä se suomalainen identiteetti on.
Hän ei kokenut tekstin kirjoittamista sinänsä erityisen puhdistavaksi tai terapeuttiseksi kokemukseksi vaan kuvailee tekstiään lähinnä ajatusvirraksi. Hän käyttää kirjoittamista myös ajoittain osana kuvataiteilijan työtään. Hän ei ole toistaiseksi vakavissaan harkinnut asumista Suomessa, mutta jos sopiva syy löytyisi voisi hän harkita asiaa oppiakseen tuntemaan Suomea sisältäpäin. Molemmissa kulttuureissa kasvaneena hän kokee, että vaikka Suomi ja Norja ovat molemmat pohjoismaita on näillä mailla hyvin erilainen historia. Myös miesten ja naisten roolit ovat hänen mielestään hieman erilaisia.
– Suomessa arvostetaan minusta kunnollisuutta ja rehellisyyttä eniten koko maailmassa, se että olet kunnon ihminen on hyvin tärkeää. Se on hieno asia, mutta menee joskus liiallisuuksiin ja muuttuu suorittamiseksi, hän meinaa.
Suomen 100-vuotisitsenäisyyspäivää hän aikoo viettää Tromssan ruijansuomalaisen yhdistyksen järjestämässä juhlassa.