Susihauta eller Sysihauta?

I Porsanger, på østsida av Porsangerfjorden/Porsanginvuono og øst for bygda Väkkärä, er det to stedsnavn med samme navneledd som er mitt utgangspunkt for denne artikkelen: Det gjelder navna Susihautaluokka «Ulvefellebakken» (navn en bakke) og Susihautalantto «Ulvefelletjernet» (navn på et tjern).

Irene Andreassen

Begge disse skrivemåtene har status «tilrådd og godkjent» iflg. Norgeskart.no. Det vil si at navna kan brukes av det offentlige, men det betyr også at skrivemåtene ikke er behandla etter lov om stadnamn (stedsnavnloven). Det er ikke, etter det jeg ser, noen norske eller samiske parallellnavn på stedene.

I en tidligere artikkel i Ruijan Kaiku (mai-utgaven 2017) skreiv jeg om navn med navneleddet hukka ‘ulv’, og der sa jeg at hukka er et meget utbredt ord for ulv, både nord og sør her i landet, og i nabolanda Finland og Sverige. I tillegg nevnte jeg eiendomsnavnet Hukkaruto, norsk Ulveskog, som er i nærheten av Susihautaluokka og Susihautalantto. Men jeg tolka navna feil, ettersom jeg trudde at vi hadde med susihauta ‘ulvefelle’ å gjøre, og at navna var eksempel på tidligere tiders tradisjon med ulvefangst. Jeg kjenner ikke til at har vært brukt ulvefeller i området, og jeg har ikke funnet stoff om dette i lokalhistorisk litteratur fra Porsanger.

Jeg har vært i kontakt med et par lokale folk om disse navna; oppfatninga er at forleddet er susihauta ‘ulvefelle’. Men jeg har også vært i kontakt med porsangerværinger som var sikre på at forleddet i de to stedsnavna er sysihauta ‘trekolmile’, og ikke susihauta. Ordet sysi betyr ‘trekol’, mens hauta altså betyr ‘grop, fordypning; grav’. Det var god bruk for slike kolmiler i Porsanger før i tida pga. smedtradisjonene folk hadde med seg fra Tornedalen. I Børselv lagde smedene lås for hus og uthus, sledemeier og dregg (anker) og andre bruksting. Smedene i Børselv var etterspurt, og de fikk lettere enn andre arbeid i Vegvesenet pga. sin ferdigheter. I Børselv har vi f.eks. eiendomsnavnet Pajaruto (paja ‘smie’, ruto ‘skog’, norsk Smibakken) som også vitner om smedtradisjoner (Kilde: Arvid Petterson (1999): Den kvænske kulturen i Porsanger.) En kjent tjæremilebrenner i Porsanger, Sverre Opdahl (f. 1921), sa om sysihauta/kolmila at det passa godt med mager ved til den, og at older (leppä) var godt egna. Noe annet er det med tjæremiler, som jo krever fururøtter i mila.

I boka Uusi suomalainen nimikirja [Ny, finsk navnebok] fra 1988 står det at navn som har navneleddet hauta ‘grop; grav’ har hatt mange betydninger og funksjoner, det kan f.eks. ha vært oppbevaringsgrop for poteter og neper, grop etter trekolmiler, kolmiler og tjæremiler, samt fangstgroper i forbindelse med bjørn-, ulve- og villreinsfangst. Om ei igjengrodd grop i utmarka opprinnelig er ei fangstgrop eller grop etter kolmile eller annet, er ikke lett å se før en evt. har stukket ned et jordbor og evt. funnet trekol (Kilde: DigitaltMuseum: Groper i utmark – fangstgroper eller kullmiler?).

Skrivemåten av navna må være Sysihautaluokka og Sysihautalantto. I Övertorneå i Tornedalen finnes navnet Sysihauta (Kilde: Ortnamnsregisteret), men det er ikke Susihauta-navn i det samme stedsnavnregisteret. På det finske  kartverket si nettside, Karttapaikka, er det mange navn i hele landet som begynner på Sysi- ‘trekol’ og Sysihauta- ‘trekolmile’. Stedene som har navneleddet Susihauta finnes øst og sørøst i Finland, og også i Nord-Österbotten og den nordlige delen av Savolaks, men det et ingen registrerte navn i Nord-Finland som har navneleddet Susihauta. Jeg nevnte i artikkelen (Ruijan Kaiku, mai 2017) at vi har stedsnavn med et annet ord for ulv, nemlig susi. I Sør-Varanger har vi det kvenske navnet Susilampi (lampi ‘tjern’), som på norsk heter Ulvetjørna; disse er helt parallelle navn betydningsmessig sett; jeg er temmelig sikker på at vi har med «det andre» ordet for ulv å gjøre, altså susi.

Hvorfor er ikke skrivemåten i Norgeskart.no riktig? Uttalen av vokalene /u/ som i susi ‘ulv’ og /y/ som i sysi ‘trekol’ er jo forholdsvis nær hverandre. Om ordet  sysi i tillegg ikke har vært brukt på lang tid og ikke blir forstått lenger, så kan en nesten forstå at man tolker forleddet som susihauta ‘ulvefelle’; det gir en mer fornuftig forklaring.

Hva slags ord er så sysi ‘trekol’ historisk, eller etymologisk, sett. Her har vi med et gammelt finsk-ugrisk fellesord eller arveord å gjøre, som f.eks. i nordsamisk har formen čáđđá, som også betyr ‘trekol’.