Pyssyjokilainen Karin Larsen oon kieli- ja kulttuurityötelijä Kväänin instituttissa. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Hun har skrevet hefte om kvenske matoppskrifter. Hvem er da mer naturlig å spørre til råds om nettopp det, enn Karin Larsen?
Villen Yttregaard Jakobsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Veldig mange kvener hadde sauer, så saukjøtt vil jeg si at det er typisk kvensk mat.
Det sier Karin Larsen fra Pyssyjoki/Børselv, som til daglig arbeider ved Kväänin institutti – Kvensk institutt, til Ruijan Kaiku.
Gjennom sitt etter hvert langvarige virke ved det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur har hun blant annet ledet an arbeidet da de, tilbake i 2011, ga ut heftet «Kainun reseptii – Kvenske matoppskrifter.»
Larsen er selv vokst opp med typisk kvensk mat, og forsøker selv å vedlikeholde disse tradisjonene.
– Det er viktig å løfte fram kvenske mattradisjoner, slik at det ikke dør bort, fastslår hun.
Personlig favoritt
Hennes personlige favoritt er blodklubb med lammehode. Det, sier hun, er dessverre vanskelig å få tak i nå for tiden.
Larsen mener at kvenske mattradisjoner mye godt er basert på at folk gjerne hadde sauer, fisket selv, og at det var viktig å bruke alt. Det var ingenting som ble kastet før i tiden.
Hun påpeker også at kvensk mattradisjon antakelig har variert fra sted til sted, etter hva man hadde tilgang på av ulike råvarer.
Karin Larsen. (Arkiivikuva: Maureen Bjerkan Olsen)
– Noen spiste mer fisk, og noen spiste mer kjøtt, sier hun.
Her kan du se hvordan blodklubber kan lages:
Verikakot / Blodklubber
- 1 litteri vertä | 1 liter blod
- 1,5 teelusikkaa suolaa | 1,5 ts salt
- 1 teelusikka pippurii | 1 ts pepper
- 1 teelusikka neilikkaa | 1 ts nellik
- 1 teelusikka allehondaa | 1 ts allehånde
- 150 grammaa sokkerikaurinkii | Cirka 150 gram sukkerkavring
- sekanisujauhoo | sammalt hvetemel
- nisujauhoo | siktet hvetemel
- lamphaankuuta tahi baconii | nyretalg eller bacon
- Sekoita suolan, pippurin, neilikan, allehondan ja sokkerikaurinkin hyvin verheen. | Tilsett salt, pepper, nellik, allehånde og sukkerkavring i blodet, og bland godt.
- Pane niin paljon jauhoo, ette pyssyy kovossa keittämisessä. | Ha i så mye mel at den ikke går i stykker.
- Pane lamphaankuuta tahi baconii verikakkhoon. | Ha nyretalgbiter eller bacon oppi deigen.
- Laita ymmyräissii kakkoi taikinasta. | Lag runde kaker av deigen.
- Keitä kuivattuu tahi verestä lamphaanlihhaa, ja syö verikakkoin kans. | Kok tørket eller fersk lammekjøtt til blodklubbene.
- Keitä verikakkoi liemessä suunile 15 minuttii. | Kok blodklubbene i kraften i cirka 15 minutter.
- Syö verikakot sulatetun voin tahi liemen kans. | Spis blodklubbene med smeltet smør eller kokekraft til.
(Kalttii/Kilde: Kainun reseptii – Kvenske matoppskrifter)
Hun forteller at hun synes det er fint at det er kommet ut bøker etter hvert, som for eksempel «Matkulturer i Norge», som kom ut i fjor.
Ei bok som, slik vi forstår det, skal kunne brukes i lærerutdanning slik at lærere kan lære elevene om mattradisjoner til nasjonale minoriteter og urfolk.
– Det er ikke så mange som vet noe om disse minoritetene. Så da kan det være fint å la de få smake på ulike folkegruppers mat, sier Larsen.
Hør hele intervjuet i Ruijan radio (saken fortsetter nedenfor):
Populært blant unger
På spørsmål om hva hun kan anbefale av kvensk mat for eksempel til Kvenfolkets dag, trekker hun fram Uunilapskausi. Eller Pannulapsköysi som det også kan hete.
Det er, enkelt forklart, kjøtt og grønnsaker som blir lagt i ei panne, som så skal inn i ovnen.
– Uunilapskausi er populært blant unger også, tipser hun om.
Uunilapskausi. (Illustrašuunikuva: Maureen Bjerkan Olsen)
Her kan du se hvordan ovnslapskaus kan lages:
Uunilapskausi / Ovnslapskaus
- 1 lamphaanlapa | 1 lammebog
- kylrötterii | gulrøtter
- löökii | løk
- putaattii | poteter
- Leikkaa lihhaa, kylrötterii, löökii ja putaattii passeliksi palasiksi. | Skjær kjøtt, gulrot, løk og potet i passende biter
- Jaa luut, ja pane netki panhuun. Pane kaikki nämät ishoon uunipanhuun. | Del beina og bland alt dette i en stor ovnspanne.
- Paista paakariuunissa 200 graadissa. Ko kaikki oon murreeta ja saanu fiinin färin, niin silloin se oon valmis. | Stek dette i stekeovnen på 200 °C. Når alt er mørt, og har fått fin farge, er det ferdig.
- Syö voileivän tahi näkkileivän kans. | Spises med smurt brød eller flatbrød til.
(Kalttii/Kilde: Kainun reseptii – Kvenske matoppskrifter)
På dessertfronten anbefaler hun Vessileipä.
– Det brukte min bestemor å lage, minnes hun.
Det er en enkel deig som man steker rett på en gammeldags ovn, og spiser med smør.
– Eller så kan man jo lage vafler, som er en litt nyere rett, avrunder Larsen.
- Journalist i denne saken, Villen Yttregaard Jakobsen, er 14 år og kommer fra Raisi/Nordreisa.
- Hun er en del av Ruijan Kaikus «Ung redaksjon» i prosjektet «Kvensk medietilbud for barn og unge», som er et tiltak for å styrke kvensk språk og identitet hos barn og unge.
- Prosjektet er støttet av Kulturdirektoratet.
