De gleder seg som bare det til storfint besøk. Mika og Sissi går i andre trinn og Malin i femte. Bak ser vi Eirin og Katriina. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Hvem kan stadig mer kvensk, liker å fære på tur og er helt konge å få på besøk? Kongeparet? Kanskje. Rett svar er i hvert fall noen av barna fra skolen i Burfjord.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Vil du se vill fantasi og alternativ fashion? Gi en våken unge en spenstig buff»
– Gammelt asfaltjungelord

 

Da skolen i Kvænangen hadde en ledig heldag i kvensk for de yngste elevene, fikk de en idé. Hva med å kjøre elleve mil til Alattio, Finmarkussa? Besøke dem som lager kvensk avis og radio?

Ungene ga tommelen opp, og de som dro var Mika og Sissi fra andre trinn og Malin fra femte i lag med de Eirin og Katriina. Hos Nordavis og Ruijan Kaiku fikk de god lunsj som Maureen hadde laget, med hjemmelaget mangogele med krem på sprayboks til dessert. Praten fløt lett og det ble mette mager pluss kakaobart på flere.

Etterpå sa ungene høflig kiitos ruvasta, takk for maten, før det bar inn i radiostudio for å bli intervjuet av Frank. En av de voksne så ut som ei bedrøvet flue med bare ett følehorn da hun tok på øreklokkene, helt til radioverten pekte og sa at mikrofonen skal peke nedover mot munnen og ikke oppover mot himmelen. Etterpå ble det playback og alle fikk høre sin egen stemme.

– He he. Hi hi. Ho ho, sa både ungene og de voksne da.

I dag er det vanlig å høre sin egen stemme, videosnutter med farge og lyd er jo allemannseie, før i tiden var det uvanlig. Før i verden, når folk hørte sin egen stemme for første gang, ristet de på hodet og sa at noe ikke stemte. Noen nektet å høre mer, stappet en finger i hvert øre eller ble stille i timevis. Men husk at ingen andre syns at stemmen din er rar, og heldigvis blir man vant til stemmen sin hvis man hører den ofte nok. Som Malin:

– Jeg har lært kvensk på skolen og litt hjemme. Det er artig å kunne snakke flere språk, og kunne kommunisere med andre, dem i Finland for eksempel.

– Test. Hva har du lært? Hva er melk? Brød? Pølse?

– Maito. Leipä. Makkara, svarte Malin hver gang.

– Hva tenker du om fortsettelsen på skolen, vil du lære mer?

– Ja. Jeg ønsker å kunne prate alt. Kanskje når jeg har gått ut av tiende.

– Enn hvis du blir lei underveis?

– Nei, da er det bare å finne motivasjon og jobbe videre.

– Mika, du har nettopp vært og reist og sett fotball i England. Så du Tottenham spille?

– Nei, Manchester City. Mot Wolverhampton. City vant 1-0, sa Mika, og svarte at fotball heter jalkopallo på kvensk.

– Sissi, hva syns du om å lære kvensk?

– Det er gøy, sa hun, og svarte tvert kissa og koira da Frank quizet henne om katt og hund. Hun har en hund, en jentevalp som heter Sisko, kvensk for søster. Mika har katt, den heter Bambi, det strevde Frank med å gå med på.

Katriina sa også noe klokt, det var da radioverten fabulerte om hele hensikten med å lære seg et utdøende språk.

– Disse ungene er jo et helt konkret bevis på at det ikke er utdøende, sa hun.

– Kiitos og näkemin. Nå fær vi en tur i Nordlysbadet for å bade, sa Mika, Sissi og Malin etterpå.

– Blir godt å få badet i noe varmere, sa Mika.

– Enn i det kalde bassenget i Burfjord, fullførte Sissi.

Takk for helt konge besøk, vi ses neste gang.

 

Alternativ fashion. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)