De jobber i kulissene og i skyggene og du ser dem sjelden: «Kvenske oversettere gjør en gedigent viktig jobb»

Språkrådet stilte verken med null eller en person, men hele tre utsendinger på den store språkdagen i vesle Børselv. Her ser vi avdelingsleder Margrethe Kvarenes i lag med seniorrådgiverne Victor Okpe og til høyre Pål Eriksen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Når det kommer til kvensk, så må vi bare erkjenne at Språkrådet virker å bry seg. Også de gleder seg stort over et flott språk i god medvind.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Vi møtte dem nå sist da det var fest. Pål Eriksen er et navn som lesere av Ruijan Kaiku sikkert har hørt før. Han er seniorrådgiver i Språkrådet og jobber primært med kvenske stedsnavn. Men også med minoritetsspråk-spørsmål generelt.

Eriksen har vi ofte intervjuet, men denne gangen handlet det om noe mer lettstelt, nemlig den kvenske språkprisen. Eriksen var med på lag som sekretær for årets pris, den deles ut hver annet år. Da skjer det på den kvenske språkdagen den 26. april, hvor blomster og heder i år dalte i armene på oversetterne ved Kvensk institutt.

Juryen var klar

– En høyst velfortjent pris, og veldig fint å kunne løfte fram oversetterne. De jobber nærmest i skyggene, men gjør en gedigen innsats for det kvenske språket. Masse av de tekstene vi kjenner til på kvensk kommer her fra instituttet, sier Eriksen, som gir oss navnene på dem som tok beslutningen. Juryen, må vite, bestående av formann Raymond Olufsen samt Mari Keränen og Henrik Madsen.

– Oversetterne gjør mye, uten å vises så mye?

– Ja. Så i tillegg håper vi med dette å løfte fram oversetteryrket som en måte å bruke det kvenske språket på. At det faktisk er en karrierevei for ungdom som studerer. Derfor er det bra at Universitetet i Agder, av alle steder i landet, har opprettet ei oversetterlinje i kvensk. Da har man faktisk et sted hvor man kan studere til en slik karriere. Det kan anbefales, sier seniorrådgiveren.

Her er lenka til en sak om tilbudet: Sørlandsk akademia med kvensk på menyen

En real festdag

Vi pratet også med Margrethe Kvarenes. Hun er avdelingsdirektør i Språkrådet og jobber blant annet med å styrke og fremme kvensk språk. Hun og kollegene reiste til Porsanger og Børselv først og fremst for å dele ut den annenhver-årlige prisen, men også for å markere noe mer. Minner hun oss på, nemlig at det i år var den tiende kvenske språkdagen, og 20 år siden kvensk ble anerkjent som offisielt språk i landet vårt. En skikkelig festdag, bekrefter hun.

Underlagt Kulturdepartementet, kan hun videre opplyse, har Språkrådet hatt ansvar for kvensk språk siden det ble offisielt anerkjent. Det var i 2005, og til dette ansvaret ligger det en oppstøtting av alle tiltak som bidrar til å styrke det kvenske språket. Språkrådet administrerer som kjent økonomisk støtteordninger, hvor hensikten egentlig er å støtte andre i å gjøre den jobben som må til. Skulle de selv utført også tiltakene, ville det fort blitt ny rekord i stress, for et råd som har rundt halvannen stilling øremerket kvensk. Det hører til saken at de også jobber med våre øvrige nasjonale minoritetsspråk, romani og romanes.

Ekstra moro nå

Det vi også får vite, er at arbeidet med å få på plass fruktbare tiltak for kvensk krever mye jobbing med andre. Samarbeid, er rett ord. Blant andre med Kvensk institutt, språksentrene samt offentlige myndigheter Som Kulturdirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

– Ser dere framgang i arbeidet for kvensk?

– Ja. Og det er ekstra moro å jobbe med dette nå, nettopp fordi vi ser at språket er i medvind. Det er mye mer kunnskap om språket i offentligheten, og med de konkrete tiltakene formulert av Stortinget etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, er vi veldig optimistiske med hensyn til at den positive utviklingen skal fortsette. Det betyr blant annet å få på plass flere faste strukturer og flere rettigheter til å lære og bruke kvensk språk i dag, sier avdelingsdirektøren.

– Så det blir lettere, i framtiden?

– Vi må jo bare tro på det, og jobbe for det. Og jeg tror virkelig på at det blir lettere etter hvert, sier Kvarenes.