I dette innlegget tar Bernt Isaksen blant annet opp åpenhet og roller i kvenenes største organisasjon. (Foto: Arne Hauge)
«Vi må tåle å være tydelige – også når det skaper litt uro.» Innlegg ved Bernt Isaksen, avtroppende leder for Tromsø kvenforening.
Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto (NKF-rk) er en interessepolitisk organisasjon for kvener. Organisasjonens legitimitet hviler på én grunnleggende forutsetning:
– at kvenske interesser fremmes tydelig, selvstendig og uten selvsensur – også når dette skaper friksjon med andre minoritets institusjoner. Dette handler ikke om hvem folk er, men om hvordan organisasjonen ivaretar sitt oppdrag.
Jeg skriver dette som et strategisk og prinsipielt innspill, ikke som kritikk av enkeltpersoner. Tvert imot er poenget å flytte en diskusjon som lett kan bli personlig, over på det den faktisk handler om: organisasjonens rolle, styring og tillit.
Et reelt styringsspørsmål
I organisasjonsteori er det godt dokumentert at overlappende roller og bindinger kan påvirke prioriteringer – også uten bevisst intensjon. Dette gjelder særlig interesseorganisasjoner som opererer i asymmetriske maktforhold.
I nordnorsk minoritetspolitikk er dette høyst relevant. Samiske institusjoner er sterke, veletablerte og rettslig forankret. Kvenske organisasjoner er fortsatt institusjonelt svake og under oppbygging. Det betyr, nøkternt sett, at kravene til tydelighet og selvstendighet må være strengere på kvensk side.
Det er ikke polemikk, men realpolitikk.
Kvenene er den svakeste parten i dette systemet. Da har vi ikke råd til uklarhet. Vi må tåle å være tydelige – også når det skaper litt uro.
Navnesakene som stresstest:
– Navnesakene i Karasjok og Kautokeino viser at kvenske interesser kan komme i konflikt med samiske forvaltningsorganer. Slike saker fungerer som en stresstest om kvenske organisasjoner evner å opptre tydelig og selvstendig.
Når kvenske posisjoner i slike saker ikke løftes tydelig nok, er det legitimt å analysere hvorfor – strukturelt, ikke personlig. Poenget er ikke å tildele skyld, men å erkjenne svakheter og forbedre praksis.
Nøkterne og trygge grep
– Dette kan og bør håndteres på en ryddig måte, gjennom tiltak som er normale i demokratisk organisasjonsstyring, som eksempel åpenhet om roller og verv:
– Styremedlemmer bør redegjøre åpent for relevante verv og roller i andre organisasjoner eller institusjoner som kan berøre NKF-rks arbeid. Dette handler ikke om etnisitet eller bakgrunn – kun om bindinger som kan skape rollekonflikter.
Det handler også om habilitetsvurderinger i konfliktsaker. I saker der NKF-rk står i direkte interessekonflikt med institusjoner hvor styremedlemmer har roller, bør habilitet vurderes åpent. Dette bekytter både organisasjonen og den enkelte.
Prinsipiell tydeliggjøring av mandat:
– NKF-rk er en selvstendig kvensk interesseorganisasjon. Samarbeid er viktig og nødvendig, men kan aldri gå på bekostning av kvenske interesser i slike saker som eksemplet viser. Det er nødvendig med tydelige markeringer – og det må ikke sees på som splid skapende.
Om motstand og uro:
– Når slike spørsmål tas opp, vil det ofte komme påstander om «splittelse», «mistenkeliggjøring» eller «unødvendig problematisering». Erfaring viser imidlertid at det som skaper mest uro i en minoritet over tid, er ikke åpenhet, men uklarhet.
Når folk opplever at deres egne saker ikke blir løftet tydelig, svekkes tilliten. Klare rammer og åpen praksis flytter debatten fra følelser til funksjon – og styrker fellesskapet.
Det er modning av en organisasjon.
Når en organisasjon vokser i betydning, må også styring, rolleforståelse og etiske rammer utvikles. Det er helt normalt – og helt nødvendig. Skal NKF-rk ha gjennomslagskraft som kvensk interesseorgan, må den også være tydelig med seg selv.
Til syvende og sist handler dette ikke om konflikt, men om ansvar.
Skal vi være en tydelig stemme for kvener, må vi også være tydelige med oss selv.
