Det er et fint ord som fortjener å bli mer brukt, kan Trond Stubberud melde. (Foto: Arne Hauge)
Også du kan bidra til å spre ordet. Hjelpe Trond og Børselva med å få revitalisert et flott kvensk laksebegrep.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
Trond Stubberud er ofte å se i Børselv i Finnmark. Da står naturen rundt hjembygda høyt i kurs, spesielt barndommens elv Pyssyjoki, Børselva. Vi spør om han ble å finne fram stang og snelle og fristende flue og vake langs bredden også denne sommeren.
– Jeg har vært å fisket ja. I år har jeg faktisk vært heldig og til og med fått en laks. Den fikk jeg mens det ennå var lov å fiske nedenfor brua. Der fikk jeg en på 9,5 kilo, sier den erfarne og heldige sportsfiskeren.
– Såpass?
– Ja, det var en storlaks, sier Stubberud, som i den anledning spanderer på oss et par kvenske ord knyttet til størrelsen på nettopp denne sølvblanke og høyst ettertraktete fisken.
– Den jeg fikk var en isolohi, storlaks, men i Børselv er det også en del smålaks. Og da har jeg lyst til å fremsnakke det kvenske ordet for smålaks, sier han.
– Pikkulohi?
– Ja, det kan sikkert brukes, men det fins et annet navn også. Her i Børselv sier vi gjerne at smålaks er kärrö. Det er det kvenske navnet.
– Kärrö?
– Ja. I Alta for eksempel bruker man kanskje ordet grils for smålaks, men her i Børselv bruker vi altså kärrö.
– Hvor stor er en sånn liten laks?
Det ble tatt ingen bilder av den aktuelle fangsten, så for illustreringens skyld byr vi på dette bildet i stedet. Dette er ingen smålaks, verken på norsk eller kvensk. Omtrent så her stor var Stubberud sin fisk, bare at denne er fra Altaelva. (Foto: Arne Hauge)
– Den definisjonen er sikkert springende, men jeg skulle tro et par kilo. Maks tre. Over tre kilo så begynner det å bli mer enn kärrö.
– Blir kärrö-ordet brukt nå i dag?
– Nei, det er nok et ord som har slitt med brukeligheten. Jeg tror at ordet har behov for å bli vitalisert. Så herved har jeg relansert ordet, i håp om at det blir mer brukt, oppfordrer Stubberud.
