«En annen ting som kom fram, var at de som ble intervjuet ikke ønsket at kvener skulle omtales som en innvandrergruppe, men som den nasjonale minoriteten de er.» – Natalie Woldengen. (Foto: Unni Elisabeth Huru)
Lærere har liten kunnskap om kvener. Derfor må det utvikles undervisningsopplegg om kvener, tilrår lektor Natalie Woldengen.
Unni Elisabeth Huru
– Den største mangelen i skolen, slik jeg ser det, er nok at mange lærere har lite kunnskap om det kvenske i sin helhet, sier Natalie Woldengen, lektorutdannet ved MF vitenskapelig høyskole.
Woldengen leverte nylig sin masteroppgave, der hun undersøkte hva kvener – ut fra egne erfaringer – mener bør inngå i skolens undervisning om kvener.
– Det som kom fram i intervjuene, var at lærerne som underviser om folkegruppen må ha kunnskap om kvensk historie, identitet og kultur, sier hun.
Forsto at hun var kven
For Woldengen har interessen for det kvenske en personlig årsak.
– Jeg hadde knapt hørt om det kvenske før jeg begynte på lektorutdanningen. Det var i forbindelse med at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kom ut, at temaet ble tatt opp i undervisningen.
Natalie, som kommer fra en stor slekt i Alta, syntes det var naturlig å stille spørsmål rundt dette i familien. Da fant hun ut at hun selv hadde kvensk tilhørighet.
– Det var sårt å oppdage hvor lite jeg tidligere hadde lært.
Etter dette ble hun nysgjerrig på det kvenske. Da hun startet arbeidet med masteroppgaven, ble hun kjent med andre kvener og lærte mer om historien.
Fylle kunnskapshull
I starten undersøkte hun hva som fantes av forskning om tematikken i tilknytning til skolen, men fant ingen tidligere masteroppgaver.
– Da jeg innså at det ikke fantes forskning på området, så jeg det som en mulighet til å komme med noe nytt. Jeg hadde også en indre driv og motivasjon, og ønsket å bidra til å fylle det kunnskapshullet jeg selv hadde da jeg gikk på skolen, sier hun.
Ingen skole uten elever, men det samme kan sies også om læreren. Problemet er at de jevnt over kan for lite om kvenfolket. (Illustrasjonsfoto: Maureen Bjerkan Olsen)
Woldengens engasjement ble i sin tur fanget opp av Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), en stor ressursbank for elever og lærere.
– De har publisert masteroppgaven min offentlig på sine nettsider.
Ikke offerrolle
Kvenene som deltok i undersøkelsen, pekte på faren ved å plassere kvener i en offerrolle.
– Kvener har bidratt betydelig til det flerkulturelle nord, blant annet gjennom kunnskap som gjorde området mer levedyktig. Det er viktig at dette også synliggjøres, sier Woldengen.
Hun mener det er viktig å belyse fornorskningspolitikken, men også å løfte fram de positive sidene ved kvensk historie og kultur i undervisningen.
– En annen ting som kom fram, var at de som ble intervjuet, ikke ønsket at kvener skulle omtales som en innvandrergruppe, men som den nasjonale minoriteten de er.
Sterke historier
Natalie Woldengen ble berørt av historiene hun fikk høre under intervjuene.
– En ting som overrasket meg, var at en yngre deltaker fortalte om en lærer som mente at undervisning om samer og nasjonale minoriteter bare var politisk korrekthet. Dette strider mot god pedagogisk tilnærming.
Det gjorde også inntrykk da en deltaker fortalte om sine opplevelser ved internatskole, der hen måtte snakke norsk selv om det ikke var hens morsmål.
– Man har jo lest om slike historier, men det er noe annet å høre det fra en som har opplevd det selv.
Utvikle undervisningsopplegg
– Jeg planlegger å utvikle et undervisningsopplegg som skal testes ut i klasserom og deretter kan brukes som en konkret ressurs i skolen.
Hun mener det er nyttig for lærere å lese seg opp på fagbøker om kvensk historie og kultur før de planlegger undervisningen, og oppfordrer til å bruke kunnskapen som allerede finnes.
– Inviter gjerne inn noen med kvensk bakgrunn som har kunnskap om sin historie, dersom det er mulig.
Woldengen mener at skolen har et særlig ansvar i forsoningsarbeidet overfor urfolket og de nasjonale minoritetene.
– Jeg håper og tror at masteroppgaven, ved siden av å skape mer kunnskap om det kvenske i skolen, også kan bidra til forsoning fra skolens side, oppsummerer hun.
Les også:
