Svein-Olaf Nilssen har nylig gitt ut en illustrert barnebok med kvensk tema. (Kuva: Privaatti)
Historien om søskenparet Johan og Eva har blitt barnebok, og et bidrag til å løfte fram kvensk kultur i Sør-Troms.
Frank Halvorsen | Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Dette er en historie jeg har vokst opp med siden jeg var liten, forteller Svein-Olaf Nilssen.
Nylig ga han ut den illustrerte barneboka Reisen til Havlandet i samarbeid med illustratør Marianna Bruno. Boka er utgitt på eget forlag med støtte fra Kulturdirektoratet.
Han vokste opp i Gratangen, men har bodd store deler av livet i Tromsø. Der tok han hovedfag i historie og arbeidet i nærmere 20 år ved Statsarkivet, før han flyttet til Østlandet i 2020.
– Da jeg selv fikk barn, tenkte jeg at dette var en historie jeg ønsket å føre videre til mine dem og andre. Derfor kom idéen om å lage ei barnebok og få en illustratør til å visualisere fortellingen.
(Illustrasjon: Marianna Bruno)
En kjent historie med personlig tilknytning
Historien i boka er kjent for mange i Gratangen. Den er også omtalt i Carl Schøyens bok Tre stammers møte fra 1918, og har blitt satt opp som forestilling av Gratangen teaterlag flere ganger.
Fortellingen handler om søsknene Johan og Eva, to kvenske barn som reiste fra Pajala i Tornedalen i håp om et bedre liv. Ifølge Nilssen kom de til Ruija i 1834.
Barna ble fraktet av hver sin samiske familie som var på vei til sommerbeitene med reinflokkene. Underveis ble søsknene skilt fra hverandre og endte opp på ulike steder. Johan kom til Gratangen, mens Eva havnet i Grovfjord.
Til tross for at de levde hele voksenlivet i hver sin nabofjord, skal de ikke ha visst hvor den andre hadde endt opp, og møttes først igjen som gamle.
Så nært, men så fjernt. (Skjermbilde: Norgeskart)
Historien har også en personlig side.
Gutten i boka, Johan Fredrik Mikkelsen, giftet seg med datteren til Nilssens tipp-tipp-oldefar. Dermed handler fortellingen om fjerne slektninger av forfatteren selv.
Vil synliggjøre kvener i Sør-Troms
Ifølge Nilssen har kvensk kultur i Sør-Troms vært mindre synlig enn i Nord-Troms og Finnmark.
– Mange barn ble sendt til Sør-Troms uten foreldrene sine. Dermed mistet de språket og enten norsk- eller samisktalende, avhengig av hvilke fosterforeldre de fikk. Boka er et bidrag til å vise at det også finnes kvener i Sør-Troms.
(Illustrasjon: Marianna Bruno)
Nilssens hjemsted er gården Skifte i Gratangen, et kvensk og samisk kulturminnemiljø. Her står blant annet en fredet gamme som ble bygget av Johan Fredrik Mikkelsen.
– Han bygde gammen rundt 1854, før han bygde huset, og den er senere restaurert med støtte fra Sametinget.
Både for barn og voksne
Bokutgivelsen er støttet av Kulturdirektoratet. Midlene har blant annet gått til honorar til illustratøren og trykking av 100 eksemplarer.
Så langt er boka kjøpt inn av flere biblioteker rundt om i landet, og Nilssen sier at den etter hvert også kan bli tilgjengelig i bokhandlene.
Selv om boka først og fremst er laget for barn, mener han at også voksne kan ha glede av den.
– Historien er gripende for både barn og voksne. Og den passer ikke bare for personer med kvensk bakgrunn, men for alle som ønsker å lære mer om kvensk kultur.
Boka inneholder blant annet kvenske ord og uttrykk, oppskrift på tekake og temaer som badstukultur og strikking.
I tillegg har forfatterne laget et eget brettspill inne i boka.
– Der kan man kaste terning og hjelpe Johan og søsteren med å komme seg fra Pajala til henholdsvis Gratangen og Grovfjord.
Fikk du med deg denne:
