På kvensk språkdag ble flere kapasiteter hedret. Arvid Petterson snakket om ildsjeler som han kjente allerede fra barnsben av. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Mange vil nok si at historiker og forfatter Arvid Petterson selv hører hjemme på lista over våre viktige kvenske pionerer.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Som pensjonist begynte han å skrive på et språk som ennå ikke var et språk»
– Arvid Petterson om Alf Nilsen-Børsskog
En rekke folk hadde ordet da Kvensk språkdag ble markert i april i år. Arvid Pettersons ord for dagen var interessante både fra et lokalt Børsselv-perspektiv, men også en nasjonal synsvinkel på framveksten av det kvenske.
Det var i anledning åpningen av utstillingen «Lummoottavan kaunis luonto – Fortryllende vakker natur», at historikeren gikk opp foran publikum og berømmet kapasitetene. Naturligvis fotograf Almar Paulsen og Riinakaisa Laitila, de to som sto bak Kvensk institutt sin utstilling med sine vakre bilder basert på Alf Nilsen-Børsskogs tekster. Men også andre ble hedret:
Her har statssekretær Agnete Masternes Hanssen akkurat klippet snora for utstillingen, og gitt blomsterbukett til fotograf Almar Paulsen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Når jeg også nevner pyssijokilainen Terje, som en ildsjel og kvensk kulturs Eidsvollsmann, kan jeg slå fast at den kvenske våren startet her i Børselv i 1984. Og at det som nå kalles den nye kvenske våren, ikke kom helt av seg selv, sa Petterson.
På veistikking
Her siktes det til Terje Aronsen, idet Petterson med stor rett forholdt seg bare til fornavn. Han kjente dem nemlig fra oppveksten, inkludert Alf, den berømte kvenske forfatteren.
– Jeg kjente Alf fra guttedagene, men mest broren, Sigvald. Han var tekniker i Statens vegvesen og jeg var på veistikking sammen med ham i flere sommerjobber, fra jeg var 12 år. Som sin bror stakk også han ut sin egen vei, han ble prest, sa Petterson, som rakk å få mange fine samtaler med Alf Nilsen-Børsskog etter at sistnevnte ble pensjonist og flyttet hjem:
Skulle levere ved
– Som pensjonist begynte han å skrive på et språk som ennå ikke var et språk, og han la grunnlaget for en kvensk grammatikk, kunne Arvid fortelle.
Til og med reise sørover rakk de på i lag, de to, før Alf ble borte:
– En kald januardag i 2014 dro jeg på besøk til Alf med noen sekker med ved, og fant ham død. Men, sa Petterson, hans 5 diktsamlinger og 6 romaner lever videre. Alf ble 86 år gammel.
Alf Nilsen-Børsskog. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
Petterson hadde også mye fint å si om fotografen bak utstillingen. De gikk på skole i lag, de to, og han omtalte Almar Paulsen som litt av en multikunstner. God til å spille trekkspill samt forfatter med flere bøker om blant annet fugler og planteliv.
Lokalradio først
Også årets vinner av prisen Årets kven, den produktive kvenske filmskaperen Anstein Mikkelsen, fikk passet hyggelig påskrevet. Her et kuriosa som du kanskje ikke visste:
– Anstein var drivkraften bak en av landets aller første lokalradioer, Radio Porsanger, med sendinger på både samisk og kvensk språk i 1980-årene, sa historikeren og vennen.
Her tar vi med at Petterson fra første stund ble med på Ansteins filmseilas. En seilas som nå har vart i over 35 år og 40 produksjoner.
