Leder for Storfjord språksenter, Silja Skjelnes-Mattila, ses her i en annen sammenheng flankert av Inga-Pirita Viik og Kyrre Isaksen. (Arkivfoto) 

 

Også Storfjord språksenter har pekt ut barn og unge som hovedmålgruppe. Det byr på utfordringer, sier leder Silja Skjelnes-Mattila.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Storfjord språksenter i Troms jobber for å styrke samisk, kvensk og finsk, ikke kun i egen kommune, men i hele Nord-Troms. Hovedmålgruppen er barn og unge.

– Der har vi den første utfordringen. Hvordan når vi de unge? Hvordan gjør vi kvensk kult? spurte leder Silja Skjelnes-Mattila i sitt framlegg på Kvenseminaret 2019, holdt i Tromsø i november i år.

Silja Skjelnes-Mattila var hentet inn for å snakke om utfordringer og muligheter for kvenske språksentre, men sa at siden drift av språksentre verken er styrt av forskrift eller regelverk, må man ganske enkelt prøve seg fram. Og da med lokalsamfunnet med på lag, påpekte lederen.

Finsk og kvensk i samme kurs

Til alt hell gir friheten også muligheter, og da lederen listet opp de største oppgavene for senteret i Storfjord, handlet de om voksenopplæring og språk- og kulturarrangementer, språkopplæring i grunnskolen og regionalt språklærernettverk, begrepet «tre stammers møte» i grunnskolen, samt foruten oversettelser også synliggjøring av samisk og kvensk i det offentlige rom.

I sine kontinuerlige voksenopplæringstilbud underviser de i Storfjord i finsk og kvensk i ett og samme kurs. Også følgende prinsippformulering peker på Storfjords «sammenslåing» av de to språkene. «Det var i 2007 at Storfjord kommune erklærte seg som en «trespråklig kommune med tre likeverdige kulturer og språk (norsk, samisk, finsk/kvensk).»

Samisk eller finsk eller kvensk; utfordringen er og blir å få de unge til å ville lære seg samisk og finsk/kvensk.

Fra kul til ukul

– Det er ingen hemmelighet at de som er på våre arrangementer har en høy gjennomsnittsalder, sa lederen, og viste til grep hvor språksenteret blant annet henger seg på typiske barne- og ungdommelige arenaer som skole, kulturskole, Ungdommens kulturmønstring.

– Men det er vanskelig å være over 40 år og prøve å vite hva som er kult. Det som er kult endrer seg også veldig fort, sa hun, med oversettelse av sang som godt eksempel. Før språkmedarbeideren er ferdig å oversette låten (som en eller annen ungdom vil ha til et eller annet kvensk eller samisk arrangement), er låten ikke lenger kul.

I alle tilfelle har Storfjord kommune – de var for øvrig først ute med etablering av flerspråklig språksenter – et prinsippvedtak om at all virksomhet skal være basert på samisk og kvensk og finsk kultur. Noe Skjelnes-Mattila sa forplikter blant andre lærernes tilrettelegging, slik at alle elever kan få kjennskap til samisk og kvensk og finsk kultur.

De første på ungdomstrinnet

En stadig utfordring er frafallet i skolen på samisk eller finsk/kvensk. Her kunne lederen vise til lovende resultater i kjølvannet av målrettet satsing på økt elevtall. Positivt er det også, viste hun til, at også ungdomstrinnet nå har finskelever, for første gang i Storfjord. Her snakker vi elever som trofast har stått ved sitt fag gjennom hele barneskolen, og spørsmålet blir da, sa Skjelnes-Mattila, hva som videre skjer når de håpefulle går ut fra grunnskolen.

– Nå kommer språkelevene fra Storfjord, og de skal over i videregående, sa lederen, og utfordret fylkeskommunen på en rekke spørsmål: Hvilke videregående skoler tilbyr samisk- og finskundervisning? Markedsføres fagene? Har fylkeskommunen en strategi på å tilby både finsk og kvensk, eller er det enten eller? Er undervisningen robust og god? Og til sist, dette tankekorset:

– Er fylkeskommunen like god som Storfjord kommune på dette?