Hvordan står det til med det kvenske?

Vår kvenske framtid fortjener at noen tar tak og dokumenterer vår kvenske samtid. Der ønsker trekløveret Luca Berti, Daria Polishchuk og Kristin Nicolaysen å bidra. (Foto: Frank Halvorsen)

 

I 1925 var det Paulaharju som fotograferte folk og stilte det viktige spørsmålet. Nå i 2025 plukker Alta museum opp stafettpinnen.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge

 

Målet er ei vandreutstilling, men først må prosjektet besøke mange steder i Nord-Troms og Finnmark.

Språket og kulturen, skal det spørres, hvordan står det til? Nå 100 år etter at Samuli Paulaharju gjorde den samme øvelsen. Hans bilder står i dag som sjeldne og totalt uerstattelige tidsvitner.

Alta museum jobber på ulike måter med det kvenske. Så da Luca Berti var innom for et par år siden og fattet interesse for feltet, ble det samarbeid i form av et museumsprosjekt. Berti visste lite fra før om kvenene, men er profesjonell fotograf.

Fin mulighet

– Som kunstner kan det være vanskelig å finne institusjoner som vil samarbeide om prosjekter, så jeg er takknemlig for at Alta museum ønsket å være med, sier hovedpersonen selv, italiensk-danske Berti.

– Luca har gjort mye arbeid før i Norge, dokumentert folk og landskap og kultur, så for oss var dette veldig i den gata vi holder på med. Dokumentere og formidle det kvenske, sier museumskonservatorene Daria Polishchuk og Kristin Nicolaysen. Som vi forstår, de takket ja til Lucas forslag.

– Vi så det som en fin mulighet for å gjøre et større dokumentasjonsarbeid, sier de om workshopen rundt hva slags prosjekt det egentlig skulle bli.

Da landet det raskt ei bok på bordet. Samuli Paulaharjus «Kvenene – et folk ved ishavet.»

Først feltarbeid

– Mange kaller den intet mindre enn den kvenske bibelen. Vi er begeistret for boka, det ble Luca også, så vi lot oss inspirere av den. Hundre år etter valgte vi å gå litt i Paulaharjus fotspor. Ikke systematisk ved å være akkurat der han var, men i mye av de samme miljøene. Finne områdenes sjel, som Paulaharju sa det.

Så der har vi det. Først feltarbeid. Luca og hans gamle kamera som tar stillbilder i sort-hvitt, og Daria og Kristin som dokumenterer med levende film når folk forteller. Helkvener og littkvener, gammelkvener og nykvener, det blir mye reising på trioen. Etterpå blir det masse jobbing med selve utstillingsproduksjonen.

– Det hele skal ende i ei vandreutstilling som åpner hos oss høsten 2026. Her står den cirka et år før den sendes ut på turné. Til store og små, vi blir like glade enten den står ved Norsk folkemuseum eller Langfjord samfunnshus, avrunder konservatorene.