– Skoler og barnehager må bli arenaer for revitalisering av språk og kultur, mener sentralstyremedlem Linn Therese Myhrvold. (Foto: Stig Weston/Utdanningsforbundet)

 

Både organisasjonen og lærerprofesjonen har et stort ansvar, mener Utdanningsforbundet.

 

Unni Elisabeth Huru

 

Da rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen kom i juni 2023, var Utdanningsforbundet tidlig ute med en offentlig unnskyldning. Utdanningsforbundet organiserer rundt 190.000 lærere og ledere i barnehage, skole og resten av utdanningssystemet, og har beskrevet fornorskningen som «et sort kapittel i lærerprofesjonens historie».

På landsmøtet samme år fulgte de opp unnskyldningen med et tydelig vedtak: Kommende lærere må ha kunnskap om kvenske, skogfinske og samiske perspektiver, erfaringer og historie.

Fra «sort kapittel» til synliggjøring

– Vi vil være tydelige på at både organisasjonen og lærerprofesjonen har et stort ansvar, sier sentralstyremedlem Linn Therese Myhrvold overfor Ruijan Kaiku.

– Landsmøtet slo fast at kunnskap om og synliggjøring av nasjonale minoriteter og urfolk må være en sentral del av alle lærerutdanninger, legger hun til.

Myhrvold mener vedtaket er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Hun merker økt engasjement og bevissthet blant lærerne etter kommisjonsrapporten, men understreker at mye gjenstår.

– Det vi har gjort så langt, er bare en start. Ikke minst gjenstår arbeidet med å forstå og håndtere de strukturelle konsekvensene av fornorskningspolitikken, sier hun.

Grunnlag for forsoning

– Når vi tar til orde for å spre kunnskap om samisk og kvensk språk, kultur og samfunn, peker vi hele tiden på lærernes ansvar, nettopp fordi lærerne tidligere var en del av fornorskningen, sier Myhrvold.

Hun viser til at lærernes rolle i fornorskningspolitikken, og konsekvensene av den, også er tema i kursene forbundet tilbyr.

Utdanningsforbundet mener at majoritetsbefolkningens kunnskap om kvener og andre nasjonale minoriteter er en forutsetning for forsoning.

– For å styrke kjennskapen må kommende lærere ha kunnskap om perspektiver, erfaringer og historie, og om de strukturelle konsekvensene av fornorskningen, sier Myhrvold.

Hun understreker at det må finnes nok språkkyndige lærere og lærerutdannere, og at staten har ansvar for å sikre dette.

Stipend og tiltak i praksis

Selv om læreplanene er statens ansvar, ønsker Utdanningsforbundet å bidra direkte.

– Fra 2024 prioriterer vi videreutdanningsstipend til lærere som studerer kvensk og samisk. Vi har også tatt til orde for at læreplanene skal gi elevene mer kunnskap om kvensk og samisk språk, historie og levemåte, sier hun.

Forbundet har også foreslått at alle barnehager og skoler skal markere Samisk språkuke hvert år. Til Barnehagedagen utarbeides det nå materiell på både kvensk og samisk.

– Skoler og barnehager må bli arenaer for revitalisering av språk og kultur, fastholder Myhrvold.

Kurs og markeringer

Utdanningsforbundet har utviklet kurs for lærere i barnehager og skoler om samisk kultur, med utgangspunkt i rammeplanen og læreplanen. De markerer også Samefolkets dag og Kvenfolkets dag i sosiale medier.

På Education Internationals verdenskongress i 2024 deltok forbundet med innlegg om fornorskningspolitikken.

– Det var viktig for oss å gjenta unnskyldningen og anerkjenne det ansvaret vi ønsker å ta, også i en internasjonal sammenheng, avslutter Myhrvold.