Under helgas låtskrivercamp på Halti har denne gjengen jobbet svært intensivt. Målet er like enkelt som det er vanskelig; Det skal produseres nye, kvenske poplåter. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Til sommeren kan vi få oppleve konserter med nyskrevne låter på kvensk. På sikt kan det også hende de blir tilgjengeliggjort på Spotify.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Dette er en låtskrivercamp.
Det sier Anna-Kaisa Schultz-Räisänen. Hun er fagansvarlig ved Kväänin institutti – Kvensk institutt, som i helga åpnet dørene for et titalls ungdommer fra både Troms og Finnmark, på Halti i Nordreisa. Dette i samarbeid med Haltiin kväänisentteri – Halti kvenkultursenter.
Målet, sier hun, er å skape nye, kvenske popsanger. Dette i sjangeren de selv har kalt «kve-pop.» Kanskje med en aldri så liten referanse til koreansk populærmusikk, bedre kjent som fenomentet k-pop?
– Prosjektet ble startet allerede i sommer. Da hadde Thea Thomassen og jeg en idemyldring om dette under Paaskiviikko.
Les også: Håper å lære enda mer kvensk gjennom dette prosjektet
– På det tidspunktet hadde vi ingen andre med som kunne ta ei låt til en ordentlig musikkproduksjon.
Det har de imidlertid nå.

Anna-Kaisa Schultz-Räisänen er den som holder i trådene i Kvensk institutts nye musikkprosjekt for unge. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Med på laget har de nemlig Frida Lydia Virtanen som musikalsk leder, samt Svein Schultz og Erik Fjelde som begge har langt erfaring med å produsere både norsk og samisk musikk.
Unges initiativ
Prosjektet er, ifølge Schultz-Räisänen, initiert av noen av de som var med som barn på «Elävät ja elläimet»-utgivelsen for seks år siden.
– De kom til meg for en tid siden og uttrykte et ønske om å få til noe mer, ikke bare med de tradisjonelle sangene, men skape noe nytt.
Hun mener at det kvenske miljøet må legge til rette for at de som ønsker å jobbe videre med kvensk musikk skal få muligheten til det. Og på den måten skape nye artister.
– I utgangspunktet har vi, i dette prosjektet, retta oss mot ungdomsskoleelever, altså de mellom 12 og 16 år. Men vi har også inkludert noen yngre, og noen eldre.

Stor entusiasme og god stemning under helgas låtskrivercamp i Raisi/Nordreisa. Bak fra venstre ser vi Alma Sofie Harangen, Margrete Vidal, Alma Othelie Gran, Elida Holm, og Svein Schultz. Fra venstre i midten Tove Raappana Reibo, Ingrid Sørensen, Villen Yttregaard Jakobsen, Hild Holm og Hilde Skanke. I front ser vi Erik Fjelde, Anna-Kaisa Schultz-Räisänen og Thea Thomassen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Festivalkonserter
Hvis alt går som planlagt, så kommer musikken først ut til folk i form av konserter på kvenske festivaler allerede sommeren 2026.
– På sikt ønsker vi også å spille inn låtene slik at de kan gis ut. Først og fremst på Spotify, men kanskje også på fysisk plate, sier Schultz-Räisänen.
Selve innspillingen er det foreløpig ikke søkt midler til.
– Vi har søkt om midler til konserter først, men har foreløpig ikke fått svar.
Bygger vennskap
Schultz-Räisänen ser også noen andre fordeler med prosjektet enn bare det rent musikalske.
– Vi ser at vennskap og nettverk bygges opp på tvers av de geografiske avstandene mellom ungdommene.
Hun beskriver det som en fellesskapsfølelse basert på den kvenske identiteten for ungdommenes del.
– Det får man så snart man har arenaer der unge kvener kan møtes, fastslår hun.

Anna-Kaisa Schultz-Räisänen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Seks låter
Hun forteller at hun også har fått seg en liten overraskelse underveis.
– Da vi startet sa vi at det var fritt språkvalg på låtene, men at alle skulle ha noen kvenske ord eller elementer. Men nå har vi mange sanger som er nesten kun på kvensk. Den ene er utelukkende på kvensk, etter eget ønske fra de som laget den, sier hun.
I tillegg til å ha den overordnede prosjektledelsen, gjør Scultz-Räisänen også oversettingsarbeid knytta til låtene.
Og låtskrivinga, forteller hun, er ikke gjort i ei håndvending. Så langt er det fire låter som er mer eller mindre ferdig skrevet. De har også begynt på to-tre til.
– Så, forhåpentligvis har vi seks låter ferdig før jul.




