Jazzmusikeren Arve Henriksen samlet fullsatt sal på Nasjonalbiblioteket den 9. november da han ga publikum smakebiter av ukjente folketoner iført nytt klangbilde.  Kveldens samtaler var med NRK veteranen  Kari Slåttsveen og forskningsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens.

ASBJØRG JOHNSEN

Forskningsbibliotekaren  ga et bilde av hvordan kvensk musikk er håndtert nasjonalt. Han understreket  at Nasjonalbiblitoketet  er interessert i at kunsterne får tilgang til det materiale som finnes. Nasjonalbiblioteket er også på Soundcloud hvor det er mulig å dele musikk.

Ingen treff
– Da Arve Henriksen henvendte seg, spurte han etter kvensk musikk, sier Hans-Hinrich Thedens.
– Men det ga «ingen treff» da jeg søkte  etter kvensk musikk for Arve, forteller han.  Selv om vi i Norge har både kvensk og samisk så har vi det ikke allikevel, fortsetter han tankefullt.
– Jeg forsøkte å lete etter lydopptak under kategorien norsk folkemusikk. Folkemusikkarkivet har samlet bygdeopptak i mer  enn 60 år. Det ligger et veldig grundig arbeid bak, forteller han om arkivet som rommer utallige musikkfiler fra Gubrandsdalen, Setesdal og så videre, og som er søkbar geografisk etter sjanger og instrument.
– Jeg måtte gi blaffen i databasen, sier Hans H. Thedens som hadde hørt om Ola Graff i Tromsø og henvendte seg videre med spørsmål om sanger på kvensk.
– Jeg visste jo at det fantes lydopptak fra 1961-68 og hadde også hørt om to roere som hadde fått hjelp til å finne kvenske sanger for å holde takten, sier biblotekaren som fikk noen bånd som ble sendt til Arve med beskjed:  «Finn ut av det».

Søkte inspirasjon
Arve Henriksen  presenterte  seg selv med å si at han som musiker kan finne lyden av musikk i larmen på flyplasser,  blant mennesker og  steder.
– Det virker som det jeg gjør er å hente litt herfra og derfra, noe av det kan være blanda rytmer som kanskje må stemmes. Et av lydopptaket vi hører ikveld,  ble gjort på Halti-senteret i sommer og stammer fra Ane Bjørndals samling og viser seg å være kvensk salme 79, sier han.
Yngvar Berglands samling av norske-, kvenske-, samisk folketoner og joik er en annen kilde som blir nevnt.
– Musikkarkiv  åpner  for å supplere nåtid med fortid – og fremtid, kanskje? Til slutt kan hende lyden virker gjenkjennende,  slik  som det er når man hører Alf Nilsen-Børsskog lese egne dikt på kvensk med en fantastisk flott stemme, sier Henriksen.
– Jeg kan bare gjette hva han prater om, men Børsskog er mitt neste prosjekt, sier han.
Han takket Børsskogs etterkommer for tilgang til forfatterens  materiale, men var mer alvorlig når det ble snakk om kvensk musikk i norske arkiv. Han mottok lydfiler merket   TR0164-66, som viste seg å være uredigerte filer med en del bakgrunnsstøy. Det er dette materiale jazzmusikeren  jobber med for å finne lyden av fortiden.

Bruker «røff pensel»
– Hemmelighold og mangel på informasjon er også et interessant arbeid å ta tak i, det er en fantastisk historie som har vært hemmeligholdt  for meg og mange etterkommere, sier musikeren.
Arve Henriksen forteller at Nasjonalbibliotekets konsertserie Støv og stjerner, som løfter vise- og folkemusikkarven frem gjennom nytolkninger, har vært en slags døråpner for han.
– Det er flott at jeg får ta tak i  det kvenske på denne måten her, med all respekt, samtidig som jeg forvalter det med litt sånn moderne «røff pensel» og lager litt rare kombinasjoner  av lyder,  sier Henriksen.
– Jeg kan kun bruke lydene som ren lyd, fordi jeg ikke kan kvensk språk og har derfor ingen mulighet til å lage stemninger som passer med tekst, men det er spennende og kan gi store kontraster, sier jazzmusikeren.

Søringan
Ved å fortelle om somre i Nordreisa  med endeløse lyse netter, med nattlige fisketurer og fangst som ble servert før daggry, beskrev han også hvor annerledes dette miljøet var i forhold til sitt hjemmemiljø på Stryn.

Her snakket de også andre språk, både kvensk og samisk, noe han visste lite om og han spurte seg selv: «Hva er det skjulte, hvorfor er det skjult?»  Han skaffet seg bøker av  Reidun Mellem og  Bente Imerslund  og når han spurte mer,  forstod han at det blant kvener, særlig de eldre ikke var vanlig at de var åpne om kvensk identitet. I den grad de var åpne og diskuterte egen tilhørighet, så foregikk det på kvensk slik at utenforstående ikke skulle skjønne det. Og dersom det ble snakket om og man ville vite mer, så var det vanskelig å få noe mer ut av de som snakket  kvensk. Det var ganske vanlig at de førte samtalen over på annet spor og  avledet det hele med et  spørsmål om en kopp kaffe?
Han illustrerer dette med å referere  til en samtale med en eldre dame i Nordreisa  som var blitt intervjuet  av  forfatter som skrev om kvenske stedsnavn. Hun fortalte  han at hun var blitt spurt om de kvenske navnene på steder som bar norske navn i dag, men det ville den eldre  ikke snakke om. Hun betrodde ham at man ikke skal fortelle sånt til «søringan».  Dette var noe han lærte hos egen slekt.  Men etter noen år, når kvensk er kommet mer  fram i lyset, er det blitt  lettere å snakke om det kvenske, også med eldre generasjon. De askepterer i større grad å dele sin kvenske historie og sitt kvenske språk.
Videre roser han Halti kvenkultursenter for sitt arbeid med å samle sang og musikk fra ulike bygder og lage et system, som skal bidra til å gjøre kvensk sang og musikk mer tilgjengelig. Arve Henriksen har opptrådt på Rikscenen sammen med Mari Boine,  og røper at han har en egen joik.

Musikkmagi
Arve Henriksens  trompetsolo fanget  tilhørerne og den lengtende klangen trollbandt publikum, før han gikk over på  elektro med  lyden av kvensk hverdagsliv i bakgrunnen.  Mange slappet godt av da lyden av kvenske ord i rytmisk fremførelse  fylte rommet og den milde stemmen ga gjenklang av noe kjent og kjært.  En av tilhørerne beskrev musikken som lyden av vind og hav.