UiTs rektor Dag Rune Olsen (til venstre) takker utvalgsleder Ketil Zachariassen for jobben som er gjort med å utrede hvordan et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett kan organiseres. (Kuva: Espen Sørsdal Eriksen/UiT)
Nå skal oppdragsgiveren, Kunnskapsdepartementet, gjennomgå rapporten. Deretter vil den sendes til en endelig høring.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I desember 2025 ga Kunnskapsdepartementet oppdraget med å utrede hvordan et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett kan organiseres til UiT Norges arktiske universitet.
Utredningen er nå ferdig og ble levert til departementet i går, mandag 16. november. Det melder universitetet i ei pressemelding.
Den skal vurdere ulike organisasjonsformer og aktivitetsnivå, og foreslå hvilke oppgaver senteret bør ha innenfor forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.
Målet er å styrke kunnskapen om fornorskningspolitikk og urett i både offentlig sektor og sivilsamfunnet.
Kunnskap i front
Ifølge pressemeldinga vurderer faggruppa at det er behov for en varig og nasjonal satsing for å øke kunnskapen i offentlig sektor og i sivilsamfunnet.
En slik satsning, heter det, må ikke bare bidra til kunnskapsutvikling, men også legge til rette for at eksisterende kunnskap tas i bruk i relevante sektorer og beslutningsprosesser.
– Vi ønsker et kunnskapsløft som ikke bare skal fremme kunnskap om fornorskingspolitikken og uretten den innebar, men også om samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske språk, kulturer, historier, samfunnsforhold og urfolks- og nasjonale minoriteters rettigheter.
Det sier Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i historie ved UiT og leder av utredningsarbeidet.
Inkluderer romanifolk/tatere
Det som kan være verdt å merke seg er at faggruppa har med en anbefaling om også å inkludere romanifolk/tatere i arbeidet.
– De har også blitt utsatt for assimilasjonspolitikk, som kvener/norskfinner, skogfinner og samer, sier utredningsleder Ketil Zachariassen i pressemeldingen.
Bakgrunnen er at UiT i oppdragsbrevet ble bedt om å vurdere hvorvidt andre nasjonale minoriteter på lengre sikt kunne inkluderes i senterets arbeid.
Sametinget avgjør
Faggruppa er, ifølge pressemeldingen, samstemt om at samenes rett til selvbestemmelse som urfolk, og de nasjonale minoritetenes rett til «effektiv deltakelse», har betydning for et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett.
Det er også enighet om at Sametinget, som samenes folkevalgte organ, må konsulteres og fatte beslutning om hvordan samenes rett til selvbestemmelse skal operasjonaliseres i forbindelse med et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett.
Faggruppa er imidlertid delt i synet på hvordan retten til selvbestemmelse skal operasjonaliseres.
Fem av medlemmene foreslår å etablere et felles kompetansesenter for samer og nasjonale minoriteter.
De øvrige fem medlemmene anbefaler at det opprettes et eget samisk kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, forutsatt at forslaget får Sametingets tilslutning. Dette forslaget innebærer at det i tillegg etableres ett eller flere kompetansesentre for nasjonale minoriteter.
Begge forslagene forutsetter tilslutning fra Sametinget, heter det.
Skal på høring
Utredningslederen sier at prosessen mot en ferdig utredning har vært krevende, men med et stort engasjement.
– Det lå i mandatet at alle grupperingene skulle bli hørt og involvert i arbeidet. Derfor har det vært mange innspill til både råutkastet og til den ferdige rapporten, sier Zachariassen.
Les rapporten her: «Utredning om mulig organisering av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett»
Nå skal Kunnskapsdepartementet gjennomgå rapporten, deretter vil den sendes til høring.
Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, har nyttet høvet til å takke de involverte for innsatsen:
– Jeg vil spesielt takke utvalgsleder Ketil Zachariassen, arbeidsgruppa og sekretariatet som har jobbet frem et dokument som gjør det mulig å komme videre med hvilke arbeidsoppgaver som må ligge i et nasjonalt kompetansesenter.
Rød tråd?
Apropos det forannevnte fokuset på kunnskap.
Vi tar med at det, i likhet med rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen forsideillustrasjon, også er kunstverket Tieto (kvensk for ‘kunnskap’) som pryder fronten til UiT-rapporten.
Både illustrasjonen, som viser et annet utsnitt enn i kommisjonsrapporten, og kunstverket i seg selv er av den anerkjente kvenske kunstneren Åsne Kummeneje Mellem.

Liv Inger Somby og Dagfinn Høybråten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen avduket verket «Tieto» av Åsne Kummeneje Mellem den 1. juni 2023. Dette for å markere at kunstutstillingen tilknyttet rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen var åpnet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det er snart å tenke seg at dette også skal bidra til å trekke – om ikke en rød tråd akkurat – så i alle fall tråder mellom de to rapportene.
Kunstverket er fra 2022 og består av vevd bomull og bjørkenever.




