Fra presentasjonen av e-læringstilbudet om nasjonale minoriteter og urfolk. På bildet: Rune Jørgensen (til venstre) sammen med representanter for flerkulturelt råd og samarbeidspartnere i Innlandet fylkeskommune. (Foto: Innlandet fylkeskommune/privat)
Fylkeskommunen trenger flere kvenske stemmer å spille på lag med for å få til en tydeligere satsing.
Unni Elisabeth Huru
Kvenene er en del av Innlandet fylkeskommunes satsing på nasjonale minoriteter og urfolk. Med læringsopplegg, festivaler og et eget råd legges det nå til rette for at også kvener i Innlandet kan bli mer synlige.
Uten lovpålagt krav
– Vi har i mange år jobbet med flerkulturelle spørsmål, sier Rune Jørgensen, rådgiver i utviklingsavdelingen i Innlandet fylkeskommune.
Rune Jørgensen er rådgiver i utviklingsavdelingen i Innlandet fylkeskommune, og har vært sentral i arbeidet med nasjonale minoriteter og urfolk. (Foto: Privat)
Fylket har etablert et eget flerkulturelt råd, på linje med ungdomsråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men uten lovpålagt krav. Rådet gir plass både til nasjonale minoriteter og samer. I Innlandet har særlig romanifolket/taterne, skogfinnene og samene en sterk lokal tilknytning.
Arbeidet handler i stor grad om å «spre kunnskap om kunnskapen».
– Mye finnes allerede, men uvitenheten er stor. Vi ser det som vår oppgave å bygge nettverk, koble miljøer og skape gode holdninger, sier Jørgensen.
Fra pilot til læringsopplegg
En av de konkrete satsingene er utvikling av et læringsopplegg om alle de fem nasjonale minoritetene og urfolk. Opplegget inneholder både intervjuer, fakta, lovhenvisninger og refleksjonsspørsmål, og kan brukes i skolen.
– I utgangspunktet skulle vi lage en pilot for én gruppe, men snøballen begynte å rulle, og det utviklet seg til et helhetlig opplegg, forteller Jørgensen.
Flere kvener er med i de korte opplæringsvideoene som er en del av opplegget, og bidrar dermed til å gjøre kvenske stemmer mer synlige i undervisningen.
Festivaler og prosjekter
Innlandet har også satset på prosjekter og festivaler som skaper fellesskap. Prosjektet kalt Økt innsats mot rasisme, og bedre inkludering, har brakt fram mange historier og erfaringer, også med kobling til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Silppufestivalen er et eksempel på hvordan minoritetene møtes i praksis. Festivalen ble først arrangert som et skogfinsk initiativ, men utviklet seg raskt til en arena for samarbeid. Her møttes representanter for samisk, kvensk, romani og skogfinsk kultur.
– Vi ser at disse gruppene har de samme utfordringer og etterspør det samme, sier Jørgensen.
Forankret regionalt
Kvenungdommen deltok også på årets festival og i evalueringen i etterkant, noe som viser hvordan kvenske unge trekkes aktivt inn i prosessen.
Arbeidet med nasjonale minoriteter og urfolk er ikke tilfeldig, men forankret i Regional plan for det inkluderende Innlandet.
M Seppola Simensen er blant dem som deler sin personlige historie i e-læringstilbudet utviklet av Innlandet fylkeskommune. (Skjermbilde)
Denne planen påpeker at fylkeskommunen skal fremme likeverd, deltakelse og mangfold, og at nasjonale minoriteter og urfolk er en del av dette samfunnsansvaret.
Innlandet skiller seg ut
En gjennomgang av fylkeskommunenes nettsider viser hvor spesielt dette arbeidet er. Flere fylker – som Møre og Romsdal, Vestland, Agder og Østfold – har ingen synlige treff på «nasjonale minoriteter.» Andre, som Telemark og Vestfold, har hundrevis av treff, men de handler om helt andre ting, som nasjonalparker, turstier eller danseringer. I fylker som Troms, Finnmark og Nordland finnes det noe stoff, men ofte med hovedvekt på samiske forhold eller enkeltprosjekter.
Innlandet derimot har en bred tilnærming, med råd, læringsopplegg, seminarer, festivaler og tydelige føringer i planen. Det gjør fylket til et foregangseksempel når det gjelder å løfte fram nasjonale minoriteter og urfolk.
Veien videre
Innlandet fylkeskommune ønsker å gjøre mer, også når det gjelder markering av Kvenfolkets dag. Så langt har de ikke lykkes i å skape særlig aktivitet, men Rune Jørgensen understreker at de ønsker å knytte til seg kvener som bor i fylket.
– Vi trenger noen kvener å samarbeide med. Vi planlegger å bidra på steder med liten aktivitet, blant annet i Valdres og på Lillehammer, sier han.
Tidligere omtale
Allerede i januar 2024 omtalte Ruijan Kaiku hvordan Innlandet fylkeskommune tok grep for å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Da ble både Norske kveners forbund og Kvensk institutt invitert inn som samarbeidspartnere på et seminar på Glomdalsmuseet. Nå er satsingen altså videreutviklet, med læringsopplegg, festival og planer om å gjøre mer for kvener i fylket.
