Før kommisjonsrapporten ender opp her, på Stortinget, skal den behandles i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Den behandlingen skjer ikke uten innspill fra verden omkring. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Som et forsoningstiltak har den lokale kvenforeinga foreslått 1. juni som offisiell nasjonal forsoningsdag.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
«Kåfjord kvenforening foreslår 1. juni som offisiell nasjonal forsoningsdag.» Det skriver foreninga i et skriftlig innspill knyttet til etterarbeidet med rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Det er Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto som melder dette i ei pressemelding.
Innspillet ser sendt til kvenforbundet, som har invitert alle sine lokallag fra hele landet til å bidra med nettopp det.
Herfra vil innspillene innarbeides i en helhetlig rapport, som så sendes videre til Kontroll og konstitusjonskomiteen. Komiteen skal nemlig behandle rapporten, før den til slutt skal opp i Stortinget.
Datoen 1. juni er samme dato som Sannhets- og forsoningskommisjonen – i 2023 – formelt overleverte sin rapport til Stortinget, og samme dato som rapporten ble offentliggjort.
Forslaget er, slik Ruijan Kaiku forstår det, et forslag til tiltak overfor statlige myndigheter.
Forsoningssenter og forskning
Kåfjord kvenforening/Kaivuonon kveeniseura har ellers i sitt innspill støttet opp om flere av de tiltakene som kommisjonen allerede har med i rapporten.
De nevner blant annet et nasjonalt kompetansesenter om fornorskning og urett, og støtter for så vidt opp om egen kommunens ønske om et slikt senter. Foreninga skriver at de «mener at Kåfjord kommune vil være en god plassering for et nasjonalt kompetansesenter», noe de begrunner med at Kåfjord er et av de områdene i landet hvor fornorskningen har vært sterkest.
Les også: Vil ha forsoningssenter og urfolkshøyskole
Foreninga støtter også iverksettelse av nasjonal satsing på kvenskopplæring gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehagealder til voksen, de støtter en handlingsplan for kvensk språk og målet om at kvensk løftes fra del II til del III i språkcharteret.
Videre mener de at det er svært viktig at forskning om det kvenske blir høyt prioritert:
«Vi trenger dypere innsikt, som igjen vil føre til større kunnskap omkring alt som omhandler det kvenske. Noe som også vil kunne føre til større forståelse. Det er viktig at det lille vi har igjen, blir tatt vare på og videreutviklet», skriver kvenforeninga.
Forventninger lokalt
I innspillet skriver foreninga at det er av stor betydning at politikere og myndigheter er kjent med konklusjonene i Sannhets- og forsoningskommisjonen rapport, også i Kåfjord kommune:
«Det er skapt en forventning om at dette arbeidet følges opp. Politikere og myndigheter må delta aktivt i arbeidet med språk og kulturarbeid i kommunen.»
Foreninga forventer blant annet at lokale politikere og myndigheter støtter arbeidet med å få fullført prosjektet om etablering av en kopi av «finnekapellet» i Olderdalen, og at dette vil bli et informasjonssenter om 1700-tallets Nord Troms og et «Forsoningens Hus».
Kritiserer den historiske delen
Videre i innspillet skriver foreninga at «Erfaringen fra fornorskningens konsekvenser i Kåfjord gjenspeiles i tap av identitet, språk, historie, kultur og tilhørighet», før de kritiserer den historiske delen om kvenene i rapporten:
Les også: Høybråten: – Alltid travelt når man nærmer seg avgivelse
«Etter vår mening er den historiske delen om kvenene mangelfullt beskrevet i kommisjonens rapport. Vi mener spesielt at historien om den kvenske kulturen i våre distrikter i Nord-Troms, i liten grad kommer frem i Kommisjonsrapporten jfr. særuttalelse fra Aslak Syse, avsnitt En offerhistorie.»
