Sunniva Marie Teppola Haugene på barrikadene for Natur og ungdom i forbindelse med Fosensaka. (Kuva: Runar Berg)

 

Årets kven-nominert sier at Fosenaksjonene ga henne motivasjon til navnebyttet, og ser på arbeid med det kvenske som et naturlig steg videre.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

«Hvorvidt hun selv er kven eller involvert i det kvenske miljøet på noe vís, er ikke Ruijan Kaiku kjent med. Saker i media tyder imidlertid på at den nominerte, Sunniva Marie Johansen Haugene, har skiftet ut mellomnavnet Johansen med Teppola for ikke altfor lenge siden.»

Det skrev Ruijan Kaiku i en sak tirsdag formiddag, der vi presenterte tre av de nominerte til Årets kven.

Les også: Årets kven 2023: Disse trekker snittalderen ned

I etterkant har vi hatt Haugene i tale, som kan bekrefte at hun har kvenske aner, og at det er nettopp derfor hun i høst har tatt tilbake det kvenske slektsnavnet og erstattet Johansen med Teppola.

Foreløpig den eneste 

– Min oldefar var kven. Min familie er veldig fornorsket, så vi har ikke visst stort om dette, sier Haugene til Ruijan Kaiku, og bekrefter at navnet Teppola er et kvensk slektsnavn.

Hun har imidlertid alltid visst om de kvenske anene.

– Men det var ikke før jeg selv begynte med slektsforskning at jeg lærte hva det kvenske faktisk er, og med det fikk jeg et større innblikk og forståelse for den kvenske historien, sier hun.

Haugene sier at hun er den i familien som har vært mest opptatt av å ta navnet tilbake.

– Det er på en måte min måte å synliggjøre det kvenske på, sier hun.

På spørsmål om det er flere i hennes familie som har fulgt etter og tatt navnet i bruk, sier hun følgende:

– Foreløpig er jeg den eneste, men min mor vurderer det. Hun og bestefar syntes det var veldig fint at jeg tok det valget, sier 23-åringen.

Ut fra det Ruijan Kaiku kan finne, har Teppola-navnet historisk sett vært mest utbredt i områdene Oulu og Ala-Tornio (Nedre Torneå) i Finland.

Fosensaka ga motivasjon

Fra landsmøtet i Natur og ungdom i 2022 og fram til nylig satt hun som sentralstyremedlem i miljøorganisasjonen, og har blant annet jobbet med Repparfjord- og Fosensaka.

– For Natur og ungdom er det naturlig å jobbe en del med samiske saker. Miljøkamp og samisk rettighetskamp til land går litt hånd i hånd, forklarer Haugene.

En av grunnene til at hun engasjerte seg for Repparfjord, er imidlertid at noen av de kvenske anene er fra området, opplyser Haugene.

– Men var faktisk Fosenaksjonene som ga meg motivasjon til navnebyttet, sier hun, og legger til:

– Jeg innså at det som skjer på Fosen er en pågående fornorskning, og kjente at det var veldig fint å kjenne på et fellesskap med andre som har litt av den samme historien som meg. Det ga meg et dytt til å ta tilbake Teppola-navnet.

Naturlig steg

– Minoritetsperspektivet har vært viktig for meg i Fosensaken, til tross for at jeg ikke selv er same, sier hun.

Haugene, som altså har gått ut av sentralstyret i NU, sier at hun ikke har jobbet så mye med det kvenske – enda:

– Men, det er et naturlig steg videre for meg.