Fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå., er stolt av sine kvenske aner. (Arkiivikuva: Arne Hauge)

 

Fylkesordfører tror ikke kvenene er fanesak til noen parti inn mot valget, men mener oppmerksomheten rundt folkegruppa er bedret med årene.

 

Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Ja, jeg er kven selv.

Det svarer fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jacob Bønå (H), idet Ruijan radio stiller spørsmålet.

Han forteller at den familiære avstamningen går om lag 200 år bakover, i retning Pajala.

– Der har jeg vært, selv om jeg ikke vet eksakt hvor mine forfedre tråkket sine barnesko. Jeg har sett byen og omgivelsene, og det er på mange måter et samfunn som er lett gjenkjennelig med det vi ser i Finnmark i dag, selv om de har litt lite sjø, humrer han.

Stolt arv

Bønå ser på sin bakgrunn som en historisk knagg.

– Jeg synes det er litt artig å ha en tilknytning til noe håndfast, som kvenene, og den historien de har.

Mange kvener ankom Varanger-området fra 1860-tallet og utover, forteller han.

– De lærte de nordmenn en del om jordbruk, dyrking av grønnsaker og den type ting. Samtidig som de drev kombinasjonsbruk med fiske og fangst.

Bønå sier at mange ble syk på den tiden, blant annet som følge av kosthold, inntil kvenene kom.

– I tillegg bygde de de mye omtalte Varangerhusene, med bolig og fjøs under samme tak. Man fikk varme fra fjøset og inn i boligen. En smart byggeskikk i fattigslige kår. Så de har nok hatt med seg en del kunnskap og pågangsmot, sier han.

– Vi skal også huske at mange kom reisende til Øst-Finnmar som følge av hungersnød. Der brøt de mark og bygde hus, dyrka og fikk det til å gro. Samtidig som de var på sjøen og på jakt. Det er en historie man ikke skal skimse av.

Bønå sammenligner det hele med nåtiden.

– I dag lever vi nærmest i et overflodsamfunn. De som kom den gangen hadde ingenting, men skapte mye gjennom ærlig og tungt arbeid. Det er en stolt arv å ha med seg.

Perle i Vadsø

På spørsmål om han, som fylkesordfører, synes kvenene får nok oppmerksomhet, svarer han slik:

– Jeg tenker at det er blitt mye bedre de senere årene. Kvensk språk er anerkjent på nasjonalt nivå. Man ser at det haster med å berge det kvenske språket, kanskje i større grad enn det samiske, fordi det holder på å dø ut.

Han har inntrykk av at myndighetene er mer bevisst på å berge det, enn de noen ganger har vært.

Selv har han, som ordfører i Vadsø fra 2015 til 2019, vært involvert i å sikre drifta og framtiden til Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

– Noe av det første jeg gjorde som ordfører var å signere kjøpet av NRK-lokalene i Vadsø. Der planla man et nasjonalt ansvarsmuseum for minoriteten. Så startet en lang kamp med lobbyering inn mot Stortinget og regjering, som til slutt endte med 2 årlige millioner til museumsdrift over statsbudsjettet, sier han.

Deretter, forteller Bønå, fikk de en bevilgning på 43 millioner til å bygge om og gjøre de nødvendige tilpasningene.

– Nå står det der, som en perle i Vadsø.

– Det betyr at du som ordfører var med å utrette noe. Har du tatt tak i noe også i rollen som fylkesordfører?

– Det har kanskje ikke vært av de store signalsakene enda i forhold til kvenene, men det skjer ting innimellom, og man drar i trådene og har det alltid med i bakhodet. Det er tross alt ganske mange som identifiserer seg som kvener, noe alle bør ha respekt for og støtte oppunder, sier han.

Ingen fanesak

Det nærmer seg stortingsvalg, og vi spør Bønå om han tror partiene for eksempel i Finnmark bryr seg om kvenene og har de med i planene når man går til valg.

– Kvenene er kanskje ikke fanesaken til noen av partiene, men samtidig tror jeg det styrer i riktig retning, og at kvenene blir husket og løftet når det er noe dagsaktuelt i forhold til dem.

– Tror du at du neste gang du åpner fylkestinget kommer til å tenke på at du er kven, etter denne praten?

– Det kan godt hende, siden du spør, ler Bønå.

Intervjuet kan høres i denne ukas Ruijan radio-sending: