Malangsvotten og Malangshua som butikken Stoff og idé selger mønster til. (Kuva: Arnhild Staff Opgård)
På en garnbutikk på Storsteinnes i Balsfjord har det gamle mønsteret, som kan stamme fra Jukkasjärvi, fått nytt liv.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
I forbindelse med Tromsø husflidslags 100-årsjubileum i 2022 samarbeidet strikkegruppa med Tromsø museum (Norges arktiske universitetsmuseum). De fikk da mulighet til å studere gamle votter i museets samling på nært hold. Målet var å rekonstruere ett eller to par, utarbeide mønster og lage garnpakker for salg.
Slik ønsket de å løfte fram gamle skatter og gjøre mønsteret tilgjengelig for dagens strikkere. Den første gjenstanden de tok for seg, var et par røde votter dekorert med sorte diamanter.
De originale vottene i museets samling. (Kuva: Kari Krogstad)
Gjennom undersøkelser og intervjuer med informanter, fant strikkegruppa ut at mønsteret stammer fra gården Bjørkli i Malangen i Balsfjord kommune. De kunne også slå fast at strikkeren bak mønsteret var Berit Pederssdatter, datter av «Sappo-Per». Spor tyder på at hun hadde mønsteret med seg fra Jukkasjävri.
Les mer om strikegruppas jakt på diamantenes opphav her: Gamle votter, nye spor: Fra Jukkas til Malangen?
Første kjente nedtegnet mønster
Da strikkegruppa var godt i gang med å rekonstruere den forseggjorte votten, fikk de vite at det er flere som har gjort dette tidligere.
En av disse er Stoff og idé på Storsteinnes i Balsfjord, som selger garnpakker med samme vottemønster. I garnpakken følger denne beskrivelsen:
«Mønsteret er opprinnelig utarbeidet av Berit Pedersdatter (datter av Sappo-Per). Votten har tilhørt Hågen Brynjulfsen Bjørkli i Malangen. Berit Pedersdatter skal ha vært en klok og flink kone. Hun var en såkalt legdekjerring, som fikk bo på en gård mot arbeid som gjengytelse. Når hun ble født og døde har en ingen opplysning om. Hun bodde kanskje på gården Bjørkli, da hun strikket votten ca. år 1890-1900.»
«Malangsvotten»
Videre står det at Pauline Johansen fra Kjerkevika i Malangen har strikket og solgt votten siden slutten av 1980-tallet, uten mønster eller diagram.
– Pauline har i mange år strikket disse vottene etter en vott på museet i Tromsø. Jeg spurte henne flere ganger, over mange år, om hun kunne lage et mønster jeg kunne selge i butikken, men hun sa nei.
Det forteller Arnhild Staff Opgård, eier av Stoff of Idé på Storsteinnes i Balsfjord.
– Til slutt tok hun kontakt og sa at jeg likevel kunne få lage mønster. Da kontaktet jeg Vera Fjellås, som utarbeidet mønsteret, og votten fikk navnet «Malangsvotten».
Malangsvotten og Malangshua, som du får kjøpt garnpakker til på Stoff og idé på Storsteinnes i Balsfjord. (Kuva: Arnhild Staff Opgård)
Staff Opgård kjenner ikke til mer om Sappo-Per enn det Pauline har fortalt, men forteller at mønsteret lever godt videre, og at det til og med har blitt videreutviklet.
– Vi har laget ei lue med de samme diamantene, som vi har kalt Malangshua.
Det finnes også en annen variant av samme mønster, som viser hvordan Berit Pedersdatters vottemønster har vandret og endret seg underveis. Det kan du lese om her:
