Førsteamanuensis i historie, Siv Rasmussen (innfelt), forteller om nettkurset. (Kuvat: Sigrun Høgetveit Berg/Pål Vegard Eriksen)

 

Snart kan du søke på UiT Norges arktiske universitets nettkurs i kvensk og samisk historie – og spe på egen CV med 10 nye studiepoeng.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Dette er et kurs som omhandler tiden fra midt på 1700-tallet og fram til i dag.

Det sier førsteamanuensis i historie Siv Rasmussen ved UiT Norges arktiske universitet.

– Kurset tar for seg både den kvenske og den samiske delen av historien, og handler i stor grad om kveners og samers møte med storsamfunnet, behandlingen fra myndighetenes side og den type ting, sier hun.

Fram til nå

Rasmussen sier det blant annet handler om hvordan grensene er kommet til, om kvensk og samisk bosetting i Nord-Norge og om fornorskningspolitikken.

– I tillegg går vi inn på andre og mer spesifikke ting, som for eksempel organisasjonsarbeid. Om hvordan kvener og samer selv har kjempet for sine rettigheter.

– Så det er hele spekteret?

– Helt opp til våre dager, med Sannhets- og forsoningskommisjonen, «den kvenske våren» og det som skjer akkurat nå eller har skjedd den siste tiden.

Ble populært

– Vi har hatt dette kurset, som består av ulike typer temaer, i noen år allerede. I 2023 ble det lagt om til et nettemne, og da ble det veldig populært med nesten 100 personer som hadde meldt seg på.

Forelesningene, forteller hun, gis som videoforlesning.

– Nå har vi laget nye videoforelesninger, særlig for å få med de siste tingene som har skjedd. Men også for å gjøre det mer variert, blant annet har vi med en del samtaler med fagfolk på området.

Fagfolkene, sier hun, snakker blant annet om læstadianismen, Kautokeino-opprører og om den kvenske migrasjonen til Nord-Norge, men også om krig og evakuering og hva det gjorde med sivilbefolkningen. Særlig den kvenske og samiske befolkninga.

– I tillegg til at man lærer om historien har vi også en del om å forske på kvensk og samisk historie, som en del av kurset, og om kilder til kvensk og samisk historie. Altså hvor vi kan finne kilder og hvordan man kan bruke dem.

Fra egen stue

– Man kan med andre ord ta kurset hjemmefra?

– Det kan man gjøre. De som tar det er gjerne historiestudenter som er her, lektorstudenter med historie som en del av utdanningen sin, men også mange årsstudenter som kun tar dette. De er inne i systemet her på universitetet. Men det er også mulig å ta det som enkeltemne, for eksempel for folk som er ute i arbeid, sier Rasmussen.

Hun sier at mange som jobber i skolen, lærere, har tatt kurset.

– Men også prester og folk på språksenter. Folk som tenker at de kan ha behov for dette i jobben sin, rett og slett.

I tillegg er det folk som tar det kun fordi de er interessert i det, forteller hun, kanskje noen som har kvenske eller samiske aner selv.

– Men det trenger man ikke å ha for å ta kurset, det er åpent for alle som har interesse for det, understreker hun.

Undervisningen foregår på norsk.

– Og oppgavene skal skrives på norsk, et annet skandinavisk språk, eller engelsk hvis man føler for det.

Det er tre oppgaver som er obligatoriske før man kan gå opp til eksamen.

– To av dem er flervalgsoppgaver, som ligner litt på quiz, med flere valgmuligheter. I tillegg er det ett skriftlig arbeid på 1,5 sider.

Avslutningsvis er det skoleeksamen.

– Så selv om kurset er nettbasert, så må man komme hit til universitetet og ta en 4-timers eksamen.

Studiepoeng

– Det er også studiepoeng å hente her?

– Det er 10 studiepoeng.

De som vil ta kurset som enkeltemne kan søke i løpet av sommeren.

– Søknadsfrist er 20. juli til 9. august, og det finner man på nettsidene våre under «HIS-1023», opplyser førsteamanuensisen.

Kurset har for øvrig tittelen «Urfolk og nasjonale minoriteter i nord. Samisk og kvensk historie etter 1750.»

– Man kan også ta kontakt med meg, sier Rasmussen.