Stig Lægdene. (Foto: Den norske kirke)

 

Her har du fin påskelesning på norsk og kvensk: Biskopens påskeandakt 2026 • Pispan pääsiäisharttaus 2026.

 

Av Stig Lægdene, Biskop i Nord-Hålogaland bispedømme, Nord-Håloglandin pispakunnan pispa

 

Den store sammenhengen

Denne påsken er jeg opptatt av sammenhengene den kristne troen setter oss inn i. La meg begynne med den historiske: Kristen tro har levd her i Nord-Norge i omtrent 1000 år. Troen er ført videre fra generasjon til generasjon, og vi som lever i dag er knyttet til mennesker som har trodd før oss. Rundt halsen bærer jeg et sølvkors som er en kopi av et av de eldste korsene som er funnet i en grav i nord. Men kristen tro går lengre tilbake, til Jesus og Palestina for 2000 år siden, og med klar forbindelseslinje til gammeltestamentlig tid, flere tusen år før dette igjen. Vi er en del av den lange historiske sammenhengen, troende som på et vis holder hverandre i hendene gjennom århundrene.

Kristen tro finnes over hele verden. Vi står i sammenheng med troende på hele kloden. Vi ber noen av de samme bønnene, vi feirer nattverd og døpes med vann. Ikke minst tror vi på oppstandelsen og oppstandelsens krefter. Det er et enormt fellesskap av troende og håpende mennesker, som nå rundt om i hele verden er i ferd med å feire påske, og vi er en del av det fellesskapet.

Kristen tro knytter oss til skaperverket, til jord, hav og fjell, dyr, planter, fisk og fugler. Vi er alle skapt av samme Gud, som det fortelles om i Bibelens første side. Vi er forbundet, vi hører sammen, noe vi riktignok ofte glemmer – men som er der som et fundamental side ved det å leve. Vi er skapning, og slik hører vi sammen.

Vi er knyttet sammen med mennesker som kommer etter oss, som fødes i generasjonene framover. De vil motta de samme sakramentene som oss, de vil be, leve og streve som oss, og du og jeg er på et vis forbundet med dem. Og når vi ber kan det være broer over til dem. Jeg ber for barnebarn jeg ennå ikke har fått, for landet mitt i framtida og for fred og for det som kommer etter meg.

Kristen tro knytter oss til tiden etter tidens slutt. Vi tror og håper at en dag skal Guds vilje skje fullt ut, en dag inntreffer hvor rettferdighet og kjærlighet råder, hvor Guds rike kommer. En dag er det slutt på urettferdighet, grådighet og fattigdom, ondskap og likegyldighet. En dag er døden død. Dette er påskens budskap, og du og jeg er en del av den sammenhengen; her og nå som troende og håpende, og en gang – til stede – i den store sammenhengen etter tiden. Det er ikke alt vi forstår ved denne sammenhengen, men likevel er den avgjørende, den setter oss inn i det aller største fellesskapet, hvor det er kjærligheten som rår og ingen ting annet. Allerede nå kan vi av og til få glimt av dette; når vi kneler og mottar nattverden, når mennesker leder an i rettferdighet og kjærlighet, når nåde og forsoning skjer.

Det er påskehendelsene som har skapt de store sammenhengene. Det som skjedde gjennom Jesu lidelse, død og oppstandelse åpnet for at mennesket er knyttet til de største sammenhengene, som overskrider tid, rom og sted, som er sterkere enn ondskap, smerte og død, som sprengte grensene og skapte en helt ny sammenheng for deg og meg.

Gledelig påske!

 

 

Suuri yhtheys

Tänä pääsiäisenä minua kiinostaa net yhtheyet joihin met kristilisen uskon kautta yhistymmä. Aloitamma histoorialisela: Kristilinen usko oon eläny täälä Pohjais-Norjassa noin 1000 vuotta. Usko oon viety etheenpäin sukupolvesta sukupolvheen, ja met jokka  elämä tääpänä olema sioksissa ihmishiin jokka olhaan eletty ennen meitä. Kaulassa mie kannan hopearistiä joka oon kopio yhestä vanhiimista pohjaisen hauoista löyetyistä rististä. Mutta kristilinen usko ulottuu piemälle, Jeesuksheen ja Palestiinhaan 2000 vuotta sitten, ja sillä oon selvä yhtheyslinja vanhan testamentin aikhaan, monta tuhatta vuotta varhemin. Met olema osa tätä pitkää histoorialista yhtheyttä, uskovaisia jokka tavalhaan piämä toisia käsistä kiini läpi vuosisattoin.

Kristilinen usko löyttyy kaikkialta koko mailmassa. Met seisoma yhtheyessä uskovaisten kans ympäri mailmaa. Rukoilemma samoja rukouksia, vietämä rippiä ja meät kastethaan veelä. Ja vielä tärkeämpi, met uskoma ylösnousemuksheen ja ylösnousemuksen voimhiin. Ympäri mailmaa oon tällä hetkelä valtava yhtheys uskovia ja toivovia ihmisiä, jokka olhaan parhaimilhaan viettämässä pääsiäistä, ja met olema osaa tätä yhtheyttä.

Kristilinen usko yhistää meät luomistyöhön, maahan, merheen ja vaarhoin, eläimhiin, kasvhiin, kalhoin ja linthuin. Sama Jumala oon luonu meät kaikki, josta kerrothaan Raamatun ensimäiselä sivula. Met olema yhistetty, met kuuluma yhtheen. Tosin met unheetamma tämän ushein, siitä huolimatta, ette se oon fundamentaalinen osa meän olemassaoloa. Olema luomus, ja niin met kuuluma yhtheen.

Olema yhtheyksissä ihmishiin, jokka tulhaan meän jälkhiin, jokka synnythään tulevissa sukupolvissa. Het tulhaan vasthaanottamhaan samat sakramentit ko met, het tulhaan rukoilemhaan, elämhään ja raatamhaan niin ko met, ja sie ja mie olema tavalhaan yhtheyksissä heihin. Ja silloin ko met rukoilemma, se voi luua yhtheyksiä heihin. Mie rukoilen lapsenlasten puolesta, joita en ole vielä saanu, minun maan puolesta tulevaisuuessa, rauhan puolesta ja sen puolesta, joka tullee minun jälkhiin.

Kristilinen usko yhistää meät aikhaan, joka tullee ajanlopun jälkhiin. Met uskoma ja toivoma, ette jonaki päivänä Jumalan tahto tapattuu täysin, ette tullee se päivä ko oikeuenmukaisuus ja rakkhaus vallittee ko Jumalan valtakunta tullee. Tullee se päivä, ko epäoikeuenmukaisuus, ahneus ja köyhyys, pahhuus ja välinpitämättömyys loppuu olemasta. Tullee se päivä, ko kuolema oon kuolu. Tämä oon pääsiäisen viesti, ja sie ja mie olema osaa sitä yhtheyttä; tässä ja nyt uskovaisina ja toiveikkhainna, ja sitten joskus – paikala – siinä suuressa yhtheyessä ajanlopun jälkhiin. Oon puolia, joita met emmä ymmärrä tästä yhtheyestä, se oon kuitenki ratkaisevaa, sillä se yhistää meät tämän kaikkein suuriman yhtheyen kans jossa rakkhaus vallittee, eikä mikhään muu. Met voima jo nyt silloin tällöin kokea vilhauksen tästä; ko met polvistumma ja vasthaanotama ripin, ko ihmiset johtaa tietä oikeuenmukaisuuessa ja rakkhauessa ja ko armo ja sovinto tapattuu.

Pääsiäisen tapattumat loi nämät suuret yhtheyet. Se joka tapattui Jeesuksen kärsimyksen, kuoleman ja ylösnousemuksen kautta johti siihen, ette ihminen oon sioksissa suurimitten yhtheyksitten kans. Yhtheyet, jokka ylitethään ajan, avaruuen ja paikan, jokka olhaan voimakkhaampia ko pahhuus, kipu ja kuolema, jokka räjättethiin rajat ja loi täysin uuen yhtheyen sinule ja minule.

Hyvvää pääsiäistä!