«Er dere ikke urfolk? Er dere noen slags kvener?» fikk sametingsrepresentanten fra Nordkaottfolket slengt etter seg under en grunnlovsdebatt.

Det ble hett da en av Sametingets komiteer diskuterte et forslag til grunnlovsendring under Sametingets besøk i Oslo denne uken. Da Nordkalottfolkets Kjellrun Wilhelmsen varslet at de vil stemme imot forslaget, med bakgrunn i at det vil kreve store ressurser å oversette grunnloven til fire ulike samiske språk – og fordi partiet mener tilføyelsen av ordet «urfolk» kun vil medføre symbolske endringer, kokte det over for Hartvik Hansen fra Arja. Han tok ordet, sa at Nordkalottfolket var verre enn FrP og slengte til med «Er dere ikke urfolk? Er dere noen slags kvener» på en så nedlatende måte at Nordkalottfolkets Toril Bakken Kåven forteller at man trengte ikke å være i tvil om at kvener ikke har noen verdi i hans øyne.

 

– Det var helt sprøtt

– Jeg vet ikke helt om man skal ta uttalelsen alvorlig, men når slik nedlatende holdning kommer så må man reagere. Man må ha respekt for hverandre, sier Nordkalottfolkets parlamentariske leder Toril Bakken Kåven.

Hun syns episoden både var sprø og tragisk på en gang.

– Det hele er jo tragisk, og vi ble jo ganske sjokkert. Dette forteller jo mye om hva man mener om det kvenske folket. Samtidig tenker jeg at det er bra at dette kommer fram til overflata. Bare slik får man det opp på bordet, og kan diskutere slike holdninger. Jeg håper dette var en engangsforeteelse, og ikke den tonen man har ment å ha ovenfor hverandre fremover. For, vi er tross alt ganske mange som hører til i mange kulturer, både norsk, samisk og kvensk, og slike uttalelser virker nok hardt for de som føler seg hjemme i flere identiteter, tror Kåven.

– Dette er en dag som burde være historisk fordi vi er på stortinget, men for Nordkalottfolket er dagen blitt historisk fordi man i dag er blitt utsatt for direkte diskriminering og sjikanering med bakgrunn i sin etnisitet, sin bakgrunn, skriver Nordkalottfolket i en pressemelding.

 

Full støtte

Kåven kan fortelle at det heldigvis ikke virker som om Hansens utsagn har bred støtte fra de andre representantene i sametingskomiteen, og i etterkant av møtet skal flere sametingsrepresentanter ha sagt at de ikke syntes uttalelsen var bra. Uttalelsene var også så grove at han fikk påpakning fra komiteleder om å ha respekt for representantene som var i komiteen.

– Rett skal være rett. De andre i komiteen tok klar avstand fra dette, og vi fikk full støtte fra de andre om at man ikke sier slikt, sier Kåven.

 

– Hadde intet rasisme-budskap

I følge Altaposten skal Hartvik Hansen ha beklaget seg, og bedt om tilgivelse «hvis det var slik hun følte». Han sa han ikke mente å diskriminere, at han bare sa hva han tenkte.

– Det som ble sagt ble sagt i en setting. Jeg ble overrasket over at Nordkalottfolket har jobbet seg inn i samemanntallet, de har vært villige til å stå her, til å delta i Sametingets arbeid – og så vil de ikke akseptere at det i grunnloven skal stå at samene er et urfolk. Jeg husker ikke ordrett hva jeg sa, men uttalelsen min handlet om dette, det har ingenting å gjøre med rasisme, sier Hansen.

Han påpeker at det i kommunikasjon handler om avsenders budskap og mottakers tolkning av det som sies.

– Og i dette tilfellet har jeg blitt tolket helt feil. En ting er hva jeg som avsender mener, noe annet er hva mottaker oppfatter. Vi har hatt tøffe drøftinger, ja, og jeg har spisset mine uttalelser, og om det er oppfattet som rasisme, så beklager jeg det. Men intensjonen min var ikke slik, sier han til Altaposten.

Han beklager imidlertid ikke for Frp-sammenligningen:

– Nordkalottfolket er ofte på linje med Frp, det har de lov til – men jeg har også lov til å mene noe om dette, påpeker han.

– Ifølge Nordkalottfolket har du lovet at du skal være «enda skarpere i dine uttalelser om dette blir en mediesak». Nå er det blitt en mediesak – vil du dermed bli enda skarpere mot dem?

– Nei, jeg har ikke sagt noe om at jeg skal bli skarpere i mine uttalelser. Jeg er likevel overrasket over at NKF velger å gjøre dette til en mediesak, ved at de skriver og sender ut en pressemelding, sier han.

 

________________

Stridens kjerne

Under sametingets plenumsmøte i Oslo, foreslås det at man skal be stortinget endre grunnloven på en slik måte at man får inn ordet ”urfolk” i teksten, og i tillegg ber om at grunnloven oversettes til samisk.

I dag lyder det slik: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Forslaget som er lagt fram lyder slik: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. 

Det presiseres gang på gang at dette ikke skal få rettslige virkninger, at det kun har symbolsk verdi.

I saksfremstillingen konkluderes det også at det vil kreve store ressurser å oversette grunnloven til fire ulike samiske språk.

– Nordkalottfolket kommer til å stemme mot forslaget, og heller fremme forslag om å støtte dagens ordlyd. Det fremstår som ganske uforståelig å bruke så mye ressurser på en sak som er en ren symbolsak, man påpeker allerede nå at det ikke har noen praktiske konsekvenser. Å endre grunnloven er en langt mer omstendelig prosess enn å endre andre lover, og å bruke så mye ressurser på noe som i praksis ikke har betydning, er ikke en måte vi ønsker å jobbe for, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder hos Nordkalottfolket.

Hun sier videre at Nordkalottfolket synes grunnloven i dag ivaretar samenes interesser på en tilfredsstillende måte, og at teksten er klar og tydelig på statens forpliktelser.

–Vi har derimot mange lover i Norge som ikke ivaretar samisk leve- og arbeidsmåte, og som er direkte diskriminerende. Dette er man ikke opptatt av å ta opp, men konsentrerer seg heller om det som kan gi pomp og prakt. Hadde sametinget ville jobbe like intenst med disse sakene, som de nå gjør for en symbolsak, så kunne man utgjort en forskjell og fått til fantastiske ting som vil komme hele befolkningen til gode, men det gjør man dessverre ikke. Det er svært skuffende at det fortsatt kun er symbolpolitikk og institusjonsbygging som er interessant, og ikke å lette dagliglivet til den alminnelige same, uttaler Kåven

Hun mener også at det ikke er et reelt behov for oversettelse av grunnloven til samisk.

–Grunnloven til samisk vil kreve store ressurser. Også her bør ressursene brukes på noe som kommer den samiske folkegruppe til gagn for å bevare og utvikle sine særegenheter, mener hun.