Kai Petter Johansen er leder for NKF. Kravene er klare og rettes til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. (Foto: Arne Hauge)

 

Bedre økonomiske betingelser og ja til kvensk språk hevet til nivå 3 i minoritetsspråkpakten. Det er kun to av flere konkrete krav.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi ser fram til å møte folk fra de andre nasjonale minoritetene. Det er alltid noe å lære, og vi er opptatt av samarbeid. Samtidig er det klart at vi hovedsakelig setter av ressurser fordi vi ønsker en endring for det kvenske folket. Derfor stiller vi med en kravliste til kommunalministeren, heter det fra forbundsleder Kai Petter Johansen i ei pressemelding fra Norske kveners forbund, Ruijan kvääniliitto.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp). (Foto: Stortinget)

Anledningen er at Kommunal- og distriktsdepartementet har invitert nasjonale minoriteter til møte i Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter, dette foregår i dag onsdag 23. november, fulgt av heldagsmøte i Europarådet torsdag 24. november. Da drøftes Norges oppfølging av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, kalt rammekonvensjonen, samt også Norges oppfølging av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, kalt minoritetsspråkpakten. Begge dager skal altså kvenenes og de andre nasjonale minoritetenes situasjon drøftes, der NKF nå stiller med ei konkret kravliste til statsråd Sigbjørn Gjelsvik.

– Vi er ikke fornøyde med det myndighetene byr oss, som i realiteten er et tilbakesteg siden i fjor. Og det i en tid der de kvenske miljøene blomstrer. Dette burde myndighetene bygge opp under og ta vare på. Statsråden er nok ikke selv til stede, men vi regner med at han har sendt sin statssekretær, Nancy Charlotte Porsanger Anti, sier Johansen. For ordens skyld tar vi med den kvenske kravlista som nå rettes mot Gjelsvik:

  • Øk de økonomiske bevilgningene til kvenske formål, blant annet læremidler, utdanning av lærere, språksentre, kvenske loser.
    Myndighetene må bli en aktiv deltaker i synliggjøring av kvenske saker, kvensk språk, historie og kultur, og være aktiv deltaker i samarbeid over landegrensene.
    Si ja til å heve kvensk språk opp på nivå III.
    Produser undervisningsmateriell med relevant innhold om kvener.
    Sørg for kvensk lærerutdanning.
    Øk innsatsen med å registrere kvenske kulturminner.
    Synliggjør kvensk historie og kultur i museer.
    Sørg for forskning over landegrensene for at den kvenske historien skal bli fullstendig.
    Gi majoritetsbefolkningen riktig kunnskap om den norske, flerkulturelle historien.
    Følg opp anbefalingene fra Europarådet.

Til møtene stiller NKF med en delegasjon på tre. Nestleder Unni Elisabeth Huru, leder for rettighetsutvalget og ungdomsrepresentant Vebjørn Karvonen, samt medlem i rettighetsutvalget og tidligere forbundsleder Helge Huru.

Vi tar med at Kontaktforum er det største forumet for møte mellom statlige myndigheter og nasjonale minoriteter. Årets tema er økt synlighet i samfunnet. Behovet for mer kunnskap om nasjonale minoriteter både i offentlige instanser og i samfunnet generelt har blitt tatt opp av flere av organisasjonene. Før altså Europarådets ekspertkomite dagen etter har sitt oppfølgingsmøte om Norges rapporteringer på rammekonvensjonen og minoritetsspråkpakten.