– Det kvenske har også sin plass

Ingen kvener igjen inni skapet: Fordi langfjordingene er stolte over bygda si, er de også stolte over de mange kvenene som i sin tid rodde inn fjorden og bakte seg et levebrød her inne. Steinar Karlstrøm og onkelen Sigmund Karlstrøm er begge etterkommere etter disse nevenyttige folkene. (Foto: Arne Hauge)

 

Stolthet over bygda = stolthet over bygdas kvenske forfedre.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi har bestandig visst at vi var kvener, og bestandig vært stolte over fortiden og slekta vår. Og ikke minst stolt over bygda vår, Langfjorden, sier Steinar Karlstrøm, som med på lag i den forståelsen har sin onkel Sigmund Karlstrøm. I Langfjorden i Vest-Finnmark har folk for lengst erkjent sin omfattende kvenske arv, og tatt det kvenske inn i varmen også som del av programmet under bygdas store årlige happening; Langfjorddagan.

Les mer her: Grep mikrofonen og ga beskjed

– Det som også er spennende, er at andregenerasjonen nå faktisk har anledning til å lære seg kvensk, sier Steinar, som her spesielt nevner opplæringstilbudet bygd opp i Tromsø. Et slikt tilbud er i seg selv en motivasjon, en annen viktig motivasjon, sier han, er at man kom i gang med Sannhetskommisjonen.

Må stå på

– Alt kan ikke bare handle om det samiske, det kvenske må også vektes. Det har også sin plass, vi må ikke glemme det, sier langfjordingen, som oppfordrer kvenene til ta bladet fra munnen.

– Jeg tror det blir enda viktigere nå framover at kvenforeningene står på og fortelle sin historie, sier Karlstrøm.

Her kan foreningene med hell ta lærdom av Langfjorden, hvor folket nylig grep mikrofonen og fortale sine norskfinske og kvenske historier.

Sønn av innvandrer

En av dem som flere ganger tok til ordet og fortalte om tjukke slekta og hvorledes de kom til Ruija og vakre Langfjordbotn, var Sigmund Karlstrøm.

– Det var en veldig bra tilstelning. Fint å høre sambygdinger fortelle sin historie, bekrefter veteranen, som har forsket seg ualminnelig grundig bakover i tid. Blant annet har Sigmund skrevet flere bøker om egen slekt.

I en slik familiesaga fra området kan man også lese om Steinars bestefar, politikeren som var en runde på Stortinget.

– Men da han begynte i politikken, begynte folk å stille spørsmål. Han var jo sønn av en innvandrer. Og da han fikk sitt norske statsborgerskap, så var det noe han var svært stolt over og viste fram. Det har gitt meg noen tankekors, sier Steinar, relatert til hvorledes vi i dag behandler våre nye landsmenn.

Fritt for mer suppe

Nå er det slik i Langfjorden at språket kvensk så og si er borte. Her skiller bygda seg alvorlig fra eksempelvis Børselv. Til gjengjeld betyr kulturen og minnene desto mer, og de lever i beste velgående.

Blant annet har Åshild Karlstrøm Rundhaug gjort en stor innsats med å hente fram gamle kvenske matoppskrifter, og da Ruijan Kaiku gikk for å kjøpe seg kvensk kjøttsuppe på Langfjorddagans kvendag her forleden, var gryta allerede skåle tom. Det sier noen om at man neppe skjemmes, får vi tro.

For øvrig; dersom det er typisk kvensk å leve i harmoni med nordmenn og samer, da tar Langfjordbotn i alle fall førsteplass. Der andre har steilet har den bygda evnet å skape dialog og forbrødring.