Bernt Isaksen sitter som styremedlem i Norske kveners forbund og er leder i Tromsø kvenforening. Han er også prosjektleder i forprosjektet for kvensk språk- og kultursenter i Tromsø. Men det var som privatperson han valgte å gå til politianmeldelse av det han anså som hatefulle ytringer. (Kuva: Arne Hauge)
Saken om hatefulle ytringer ble henlagt av politiet etter kun to dager. Bernt Isaksen fikk heller ikke medhold fra statsadvokaten på anken.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg mener det er viktig å sette noen grenser om hva som er greit å uttale seg om.
Det sier Tromsø-bosatte Bernt Isaksen til Ruijan Kaiku, i forbindelse med at han tidligere denne måneden gikk til anmeldelse av to personer for det han mener er hatefulle ytringer rettet mot kvener.
Ruijan Kaiku har sett politiets bekreftelse på anmeldelsen, datert 20. juni i år.
Selv om Isaksen har levert anmeldelsen som privatperson, forteller han at han engasjerer seg blant annet fordi han jobber for å etablere et kvensk språksenter i Tromsø.
– Når vi opplever holdninger som at «kvensk bare er et tullespråk» og kvener er bare en gruppe «innvandrere», blir det vanskelig å engasjere nye språkbrukere, sier han.
Stilner kvenene
Skjermbilder Ruijan Kaiku har sett, i tilknytning til saken, viser blant annet kommentarfelt-formuleringer som «Når det snakkes om kvener og kvensk, er det intet annet enn finsk og finner det er snakk om», og «Det finnes ikke kvener. Folk som kom fra Finland til Norge var enten samer eller finlendere. Ordet kven er historieforfalskning.»
Isaksen forteller at han gjennom anmeldelsen ønsker innvandrerstempelet, som kvenene fortsatt i 2025 får slengt etter seg til tross for sin status som nasjonal minoritet, til livs.
– Det stemmer at det finnes finske innvandrere, men å marginalisere kvener til en gruppe innvandrere blir feil. Kvener har dokumentert historisk tilknytning, og bosetting, i områdene i nord. Også før nåværende landegrenser ble satt, sier han.
Han peker videre på at kvensk er anerkjent som et eget språk her til lands, og mener at forannevnte utsagn, som han omtaler som netthets og diskriminering, kan bidra til å stilne den kvenske stemmen.
– Hets og stigma kan hindre mennesker i å ta del i den kvenske revitaliseringsprosessen, og da forblir vi «det tause folket», sier han.
Isaksen innrømmer at de negative ytringene han opplever gjør at også han vegrer seg for å fronte kvenske saker i det offentlige rom.
– Derfor er det viktig å ta et oppgjør med dette, sier han.
Innenfor ytringsfriheten
Isaksen måtte imidlertid se at politiet henla saken, kun to dager etter å ha bekreftet mottatt anmeldelse.
I et brev datert 22. juni skriver de at de ikke anser at «det anmeldte forholdet rammes av straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.»
Etter denne bestemmelsen, skriver de, kan diskriminerende eller hatefulle ytringer som er truende eller forhånende, eller som fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt på grunn av noens etniske opprinnelse, vurderes som straffbare.
Yttringer som «bare» er nedsettende, krenkende eller sårende rammes ikke av bestemmelsen, opplyser politiet i skrivet.
Politiadvokaten vurderer, ifølge skrivet, at «ytringene om at kvensk ikke er et eget språk og at kvener er finske innvandrere og ikke urfolk og lignende vurderes som kritikk av urfolkspolitikk som må anses å være innenfor ytringsfriheten.»
Vil belyse problemet
Når Ruijan Kaiku snakker med Isaksen igjen 23. juni, forteller han at han ikke er overrasket over at saka ble henlagt, og forteller samtidig at han har anket beslutningen. I anken har han blant annet vist til politiets egen og rykende ferske veileder, «Hatkriminalitet mot nasjonale minoriteter og urfolk.»
– Jeg tenker det er viktig å få en avklaring på grensene på hva som er ytringsfrihet og hva som er netthets og diskriminering.
Han regner imidlertid med at også anken vil bli henlagt.
– Men for meg er det viktig å få belyst problemet likevel, sier han.
Særskilt rolle
Isaksen klargjør at han opplever at flere enn ham vegrer seg for å snakke om kvensk språk og historie på grunn av faren for nedsettende kommentarer.
– Spesielt alvorlig er det når slike holdninger blir uttrykt av mennesker som har en gitt samfunnsmessig posisjon eller rolle. Det er det som ligger til grunn for at jeg mener utsagnene bør påtales av myndighetene i denne saken, sier han.
Han mener også at politiet har en særskilt rolle for å gi urfolk og minoriteter vern for netthets og hatkriminalitet.
– Når politiet velger å henlegge saken til tross for å ha en egen veileder knyttet til dette, gir det en stille aksept til at det er greit å marginalisere kvener til en gruppe innvandrere og omtale kvensk som tullespråk.
Han erkjenner at det oppleves meningsløst å jobbe med kvensk språk når slike uttalelser blir akseptert av staten.
– Vi trenger et reelt vern i form av en påtale som forteller hvor grensene går, en «referansesak.»
Isaksen fortsetter:
– Kvensk språk er viktig fordi det gir oss en sterkere tilknytning til våre forfedre og vår felles historie. Det er ikke en språkmessig evolusjon som er årsaken til at det kvenske språket nærmest er utryddet. Det skyldes en bevisst politikk.
Derfor, mener han, er det myndighetens klare ansvar.
– Det blir for enkelt å skyve ansvaret over på skolene. Nye språkbrukere behøver ulike og trygge arenaer å utforske språket på. Det skal være trygt, morsomt og oppleves meningsfylt å lære kvensk.
– Myndighetene, inkludert politiet, må forstå at de nye språkbrukerne er svært sårbare og behøver å bli akseptert og inkludert.
Ble dømt
I en sak NRK skrev i 2019 framgår det at en mann i 50-årene hadde blitt dømt i Salten tingrett for hatefulle ytringer mot samer. Dette nettopp etter straffelovens paragraf 185.
«Kjenner du lokta av tennveske, er det en same ikke langt unna på 1,30 og lokter bål» er noe av det mannen skal ha ytret.
Han skal blant annet også, ifølge NRK, ha insinuert at samene med vilje jager reinsdyr ut på veien for å få tilkjent erstatning, og dermed «tappe Norge for skattekroner.» Dommen slo også fast at mannen hadde omtalt den samiske folkedrakten som «de latterlige klovnedraktan.»
Ifølge statskanalen var det Hans Petersen fra Saltdal som hadde anmeldt ytringene. Han hadde på daværende tidspunkt anmeldt 20 ulike saker om samehets, hvorav 19 andre var blitt henlagt. Han omtalte dommen som en seier for alle samer i landet.
– Dommen gir meg mer guts for å drive på videre med saker som omhandler samehets. Det blir ikke slutt selv om det kommer en dom, men nå har vi skapt en presedens, uttalte Petersen til NRK.
Ikke overbevist
Den 26. juni fikk Isaksen ankesvaret fra statsadvokaten, og heller ikke her fikk han medhold.
I skrivet opplyser statsadvokaten at anvendelse av straffelovens paragraf 185 skal tolkes i lys av ytringsfriheten.
«Ytringsfriheten verner i liten grad sjikanøse eller rasistiske personangrep. Hva gjelder politiske ytringer derimot, står ytringsfriheten sterkt og tilsier en høy terskel for straffeansvar.»
Skulle det vært fattet en positiv påtaleavgjørelse, opplyses det, måtte påtalemyndigheten vært overbevist om straffeskyld og av en oppfatning at slik skyld lar seg bevise for en domstol.
Istedenfor deler statsadvokaten politiets syn om at saken ikke inneholder opplysninger som gjør det forsvarlig å fatte slik positiv påtaleavgjørelse.
«At det finnes ulike oppfatninger av historien og hvordan denne skal forstås/tolkes, må slik en vurderer det tolereres i et demokratisk samfunn.»
Vedtaket fra statsadvokaten er endelig og kan ikke påklages.
Hårfin grense
Også Bernt Isaksen har hørt om den forannevnte saken i Salten tingrett fra 2019. På spørsmål om han kommer til å anmelde lignende saker i framtiden, til tross for manglende gjennomslag denne gangen, svarer han slik:
– Det vil jeg vurdere i hvert enkelt tilfelle.
– Det er viktig å være oppmerksom på netthetsen, siden det får så store følger. Det er en hårfin grense mellom skam og stolthet, avrunder Isaksen.
Les også:
