Også Rune Bjerkli fra Raisin kveeni-suomi seura har meninger i forhold til Sanna Sarromaa syn på kvensk versus finsk. (Arkivfoto: Arne Hauge) 

«Rektorer med en slik holdning som Sarromaa beskriver tar vi avstand i fra,» skriver Asveig Hasselberg og Rune Bjerkli fra Nordreisa kvensk-finsk forening (Raisin kveeni-suomi seura) i dette innlegget. Hasselberg er for øvrig medlem av kventinget, mens Bjerkli er sekretær i Kvenlandsforbundet.

De opprinnelige språkene i Norden kan deles i to hoveddeler: De skandinaviske og de finsk-ugriske.

I Norge har vi i dag det som i grove trekk kan kalles for norsk, samisk og finsk. Da setter vi kriteriet på at språkene i minste fall er regionale. Bryter man disse språkene i litt finere deler så har vi bokmål og nynorsk, nord-, sør- skolte- og lulesamisk, samt finsk og kvensk. Det finnes et fantastisk spekter av dialekter i alle språkene.

Når det gjelder kvensk og finsk så er det ingen tvil om at språkene er nær beslektet. Om man vil kalle språkene finsk eller kvensk så er det en kjensgjerning at de kvenske/finske språkene i Nordreisa, Bugøynes, Porsanger og Børselv, for å nevne noen, ikke er helt lik hverandre.

Det siste århundre har vært spesielt utfordrende for kvener og norskfinner. På denne tiden er i realiteten mors-/farsmålet gått tapt for de aller fleste. Det finnes ikke levende samfunn som snakker kvensk/finsk på samme måte som nordsamisk brukes i for eksempel Kautokeino.

Grunnen til at det har blitt slik er sammensatt. Her vil vi nevne tre årsaker:

· Den utenrikspolitiske dimensjonen hadde sannsynligvis helt til den kalde krigen tok slutt mye å si. Det finske representerte en sikkerhetspolitisk fare. Helt frem til 1917 var Finland en del av den russiske tsar sitt domene. Det er grunn til å tro at Norges militære ledere anså Finland som Sovjets springbrett til Norge mellom 1917 og 1991. Dette på tross av at finske tropper var de eneste soldatene som Den røde armé kviet seg for å møte i kamp etter erfaringene som ble gjort i Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen under Andre verdenskrig. «Den finske fare» var i følge norske myndigheter så reell at man var nødt til å iverksette fornorskingstiltak av de finsktalende i kongeriket, en avfinskifisering.
· Assimileringen, storsamfunnets dominans både kulturelt og språklig, var svært sterk langs den fiskerike kysten der de fleste bodde. Dette gikk spesielt utover kvener/norskfinner. Spesielt etter at Pomorhandelen østover fikk en dødelig knekk rundt 1917, ble den norske fiskehandelen sørvestover enerådende. Det lønte seg mer og mer å kunne det norske språket.
· Det finske/kvenske ble ofret til fordel for det samiske. Vi har utallige eksempler på at norske myndigheter har forfordelt de samisktalendes interesser mot de finske/kvenske språkliges interesser. Det synes som om at enkelte tror at den eneste måten kvener og norskfinner kan redde sitt språk på er å gjøre det så lite og sårbart som mulig.

Innlegget til Sanna Sarromaa har skapt reaksjoner. Vi ønsker å ta opp flere punkter.

Vi er forbauset over at hennes manglende kompetanse på det kvenske språket gjorde henne ukvalifisert til en lærerstilling. De aller fleste lærerne i både kvensk og finsk har en sterk tilknytning til finsk. Enten er de barn av finsktalende, de har tilbrakt tid i Finland, eller så er de finske statsborgere. Forskjellen mellom finsk og kvensk er ikke større enn den mellom bokmål og nynorsk. Rektorer med en slik holdning som Sarromaa beskriver tar vi avstand i fra. Den er diskriminerende, lite konstruktiv, og virkelighetsfjern.

Finsk og kvensk er likeverdige minoritetsspråk i Norge. Elevene i kvenske/norskfinske områder kan velge mellom finsk og kvensk. Både finsk og kvensk står oppført på nivå II i Den europeiske minoritetsspråkpakten som norske myndigheter har forpliktet seg til. Begge SKAL respekteres. Alle kvener/norskfinner mener ikke at det skal kun satses på kvensk. Dagens normerte kvenske språk (Børselv-varianten) er for eksempel ikke vårt reisakvensk.

En av de første og viktigste skriftlige språkkildene kvener/norskfinner hadde i Norge var den finske bibelen. Finsk er vårt hellige språk. Det finske kjernespråket i Finland var utgangspunktet for vårt kvenskfinske språk. Alle levende språk forandrer seg over tid. Det finske språket i Finland har også forandret seg siden 1642, det er helt greit at kvener/norskfinner tilegner seg dagens finsk.

De fleste, som enten tar finsk eller kvensk på skolen i dag, har faktisk finsk på timeplanen.

I en språkkonkurranse i Paris i 1900 ble det finske språk kåret til verdens nest vakreste språk. Finsk eller kvensk, vakkert er det uansett.