Unike handelsprotokoller er nå digitalisert, deriblant denne «kvenkladden» som dessverre er i dårlig stand på grunn av brannskader. (Foto: Inger Lene Nyttingnes) 

 

Varer som kaffe, fiskelever, hvalspekk og havregryn utgjorde noe av den kvenske handelsvirksomhetene i Vardø på 1800-tallet. Gamle protokoller er nå digitalisert og gjort tilgjengelig for alle.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

For omtrent et år siden ble arkiver fra handelsmannen  Andreas Esbensen Brodtkorb i Vardø frigitt. Med sirlig håndskrift er det notert ned hvordan han skal ha drevet utstrakt handel både med kvener enkeltvis og kvenske fiskerkompani gjennom flere år. Nå er disse protokollene digitalisert og tilgjengelige for allmenheten på Digitalarkivets nettsider.

– Kildene er ikke kvenske, de er ført i pennen av firmaet Brodtkorb handel i Vardø og viser oppgjør og kontoføring for kvenske fiskerer, fiskekompani og kvener som kom til Vardø fra Kola for å handle eller bytte varer. Man får likevel en svært god oversikt over navn, oppgjør og hvor på Kola den enkelte bodde. Man får også et detaljert innsyn i hvilke varer de handlet og det er også merka flere steder at vedkommende har emigrert til Amerika, forteller Inger Lene Nyttingnes, Prosjektleder for Varangerarkiver.

Materialet gir et rikt bilde av den nære kontakten mellom kvenene på Kola og Brodtkorb handel i Vardø, en kontakt det er rimelig å anta både var et avhengighetsforhold og et forhold som bidro til at kvenene fikk bedre muligheter til å overleve.

Blant annet skal det finnes egne protokoller som viser handelen med Kolakvenene: «Konto for Kvæner og Nordmænd paa Russefinmarken» nr. 1 og 2, «Compagnibog for Kvænerne paa Russekysten» nr. 17 , og «Kvænkladde».

Man kan for eksempel lese at Erik Niskanen i mars 1876 handlet kaffe. Kaffe sto også på handlelista til Johan Petter Dørmanen da han var innom Vardø i september 1878, og at han solgte fisk og lever til Brotkorb i 1884 og hvalspekk to år senere. Havregryn ble kjøpt av Dørmanen samme år.

I tillegg til detaljert bokføring av varer og tjenester, kan man også følge kundenes innkjøp gjennom generasjoner, og også finne mer private opplysninger som for eksempel at Joh. Petter Luhiniemi var «gammel og sørgelig», og om da Johan Abraham Dørmenen og fiskerkompaniet hans på 4 mann forliste på havet og forsvant i 1896, og om hvordan restgjelda deres til Brodtkorb ble betalt av de etterlatte.

– Vi har en til protokoll, som er videreføring av den brente protokollen «Kvænkladde». Vi håper på sikt å også kunne digitalisere og publisere denne. Digitalarkivet (Arkivverket) har også laget emneordet «Kvener og kvensk kultur» på sidene. Dette vil bidra til at materialet blir lettere søkbart, forteller Nyttingnes.

– Brodtkorbarkivene og de tilhørende protokollene er nå tilgjengelig for alle som ønsker å bruke dem, enten det er til forskning eller for ren interesse. Vi håper mange vil kunne finne glede, interesse og ny kunnskap i det, avslutter hun.

Her finner du protokollene: Digitalarkivet

Digitalarkivet og Varangermuseum IKS har flere protokoller over Brotkorbs handel med kvener i Kolaområdet. (Skjermdump)