Med sitt bidrag minnes Evy alle flittige og dyktige husmødre opp gjennom årene.  – Nå er det vår tur til å bringe arven videre, sier hun. (Foto: Alf E. Hansen)

 

Evy Nilima Hansen fremmer forkleet i vår konkurranse om fremst kvenske kulturmarkør 2019.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Begrunnelsen er at forkleet var flittig brukt tidligere, men at det kanskje ikke finnes på like mange kjøkken i dag, sier altaværingen Evy Nilima Hansen. Hun forteller at før om årene ble forkleet flittig benyttet, både av yngre og eldre i hjemmet.

Og dersom man skulle være til hjelp på et annet kjøkken, så ble det spurt etter forkle. Var det på et grendehus, hadde man forkle med. En kvinne med forkle hadde en viss autoritet, sier Evy.

Men når matlagingen var over, kom forkleets autoritet i skyggen av andre hensyn, blir vi påminnet.

Også i fjøsgangen

Mange var snare til ta forkleet av når gjestene kom. På mange familiebilder, hvor folk kanskje var kledd i finstasen, kan man av og til se en som skiller seg ut. Det er husmoren som har glemt å ta av forkleet. Det skulle jo beskytte finkjolen før gjestene kom, sier forkleprodusenten og konkurransedeltakeren.

Hun forteller at det før i tiden også hang forkle i fjøsgangen, klar til bruk ved melking.

To romslige lommer gir plass for stekespade, oppskriftshefte, sleiv, grillklype, eller som her, en visp. (Foto: Alf E. Hansen)

Det fantes kjøkkenforkle, finforkle og serveringsforkle i hvert et hjem. I min barndom gikk småpikene alltid med forkle. I dag bruker også menn forkle, spesielt når det skal grilles. Smeden hadde også et eget forkle. Når mannen i dag steller på kjøkkenet, tar han gjerne etter forkle, for å beskytte buksa og skjorta.

Hvit gardin

– Jeg ble både forbauset og glad da en mann spurte om jeg kunne sy ham et forkle, kona var blitt syk, og han måtte overta kjøkkenstellet, forteller Evy. Hun minner om at det nå til dags er veldig aktuelt med gjenbruk. Både populært og billig, samt miljøvennlig, sier hun.

– Jeg fant en gammel hvit bomullsgardin med små blomster. Den hvite fargen var kvenene glade i, blomstene symboliserer markens grøde. Her er både rødt, gult, grønt og blått, som også er de kvenske farger, men da noe dypere. Jeg har også valgt et blått forstoff, og sydd forkleet slik at det kan brukes på begge sider. Blåfargen symboliserer havet og elvene.

Forklemodellen Evy har sendt inn, kan brukes til flere størrelser. Det henges ganske enkelt rundt halsen, med bånd som kan knytes bak ryggen, eller føres rundt midjen og knytes i front.

Minnes alle husmødre

– Forkleet har to store lommer, kantet med samme blåfarge som forstoffet bak. At fargen er blå på andre siden, kan kanskje friste guttene til å ta det på, håper Evy.

– Med dette bidraget minnes jeg alle flittige og dyktige husmødre opp gjennom årene. Nå er det vår tur til å bringe arven videre, sier hun.

Vi tar med at stoffbruket er 60 x 100 centimeter hvitt bomullstoff, og 60 x 70 cm blått forstoff. Blå og hvit tråd. Symaskinen som ble benyttet til syingen, ble kjøpt av Evys kjære mor for 55 år siden. En Husquarna 2000, får vi vite.

(Foto: Alf E. Hansen)