Eskild Johansen foran huset som hans kvensk-samiske bestefar bygde på Karlsøya før krigen. I kvensk sammenheng er han medlem i Tromsø kvenforening – Tromssan Kvääniseura. (Foto: privat)

 

Her forteller Eskild Johansen hvorfor landsmøtet i Kvenforbundet tok et endelig oppgjør med Bernt Isaksen.

 

Arne Hauge

 

Dagen etter landsmøtet i Norske kveners forbund i april i år, der daværende styremedlem Bernt Isaksen ble kastet fra sentralstyret, mottok forbundsledelsen et formelt varsel med krav om eksklusjon.

Uka etter valgte Isaksen selv å melde seg ut av forbundet. Nå forklarer Eskild Johansen hvorfor han skrev varselet, og hvorfor han mener at oppgjøret var nødvendig. Johansen er medlem i Tromsø kvenforening.

Striden i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto handlet ifølge ham om langt mer enn bare vanlige personvalg knyttet til vårens landsmøte.

Grove brudd

– Bak benkeforslaget som felte Bernt Isaksen, lå det en dyp ideologisk konflikt om hvem som skal få lov til å kalle seg kven, og hvordan forbundet skal forholde seg til samiske rettigheter, sier Johansen.

I sitt svar på kritikken er Bernt Isaksen uenig i problemet slik det framstilles. Poenget, sier han, er ikke å angripe samiske rettigheter, men å påpeke at det kvenske perspektivet altfor ofte blir svakt representert eller helt fraværende i politiske prosesser. Det må det være lov å si tydelig, sier Isaksen, uten at man blir mistenkeliggjort. Her er lenke til saken hvor vi presenterer Isaksens syn på hvordan det henger sammen: Tilbakeviser kritikken: «Framstillingen er urimelig og feilaktig»

Det var for øvrig ham sto bak benkeforslaget på landsmøtet, samt også kravet om eksklusjon av Bernt Isaksen. Den formelle begjæringen om eksklusjon gikk i kopi til ungdomsorganisasjonen Kvääninuoret og lokallaget i Tromsø.

I begjæringen pekes det på det Johansen anser som grove brudd på organisasjonens etiske retningslinjer, inkludert det han både i det skriftlige varselet og muntlig overfor Ruijan Kaiku omtaler som systematisk trakassering og brudd på nulltoleransen for diskriminering på etnisk grunnlag.

– Et forsøk på kupp

Johansen er meget tydelig på at oppgjøret på landsmøtet etter hans oppfatning var tvingende nødvendig. Dette, sier han, for å beskytte organisasjonens fremtid og multietniske medlemmer.

– Bernt Isaksen har i ord og handling forsøkt å gjennomføre et kupp av Norske kveners forbund, dette sammen med Tana Kvenforening. Målet hans framstår som et ønske om å innføre mekanismer der de av oss som har blandet samisk-kvensk etnisitet, skulle utestenges fra å kunne ha tillitsverv i organisasjonen.

Han viser her til at Isaksen i perioden før landsmøtet publiserte flere innlegg i sosiale medier med problematisering av tillitsvalgtes etniske bakgrunn. I et innlegg tidligere i år stilte sistnevnte også direkte spørsmål ved konsekvensene av det han mente var en NKF-ledelse og en ungdomsleder med for stor tilknytning til det samiske.

For mye samisk?

Som bakgrunn peker Johansen også på Isaksens uttalte bekymring for om «doble identiteter» kan føre til at kvensk historie i for stor grad blir definert fra et samisk perspektiv. I innlegget mente Isaksen at en slik tilknytning, som medlem i Sametingets valgmanntall eller via medlemskap i samiske partier, måtte bekjentgjøres offentlig.

– Han forsøkte å innføre en regel om at alle med samisk tilhørighet, i tillegg til kvensk, skulle offentliggjøre dette. Og han mente vi ikke burde ansees som lojale mot kvensaken, mener Johansen, som selv er medlem i Sametingets valgmanntall. Hans bestefar vokste opp med samisk far og kvensk mor, de bodde på en gård i Storfjord i Troms og snakket både samisk og kvensk.

– De aller fleste av oss med kvensk slekt fra Nord-Troms har også samisk slekt. Isaksen har dømt oss alle som illojale mot kvenene. Det kan jeg ikke aksepter.

Prosessen, hevder Johansen, handler i realiteten om å fjerne politiske motstandere – slik at Isaksen selv ville framstå som det naturlige valget som leder av Kvenforbundet.

Farlig retning

I begjæringen til forbundsledelsen karakteriserte Johansen dette som et forsøk på å etablere en diskriminerende struktur under dekke av «etniske habilitetsregler». Problemet stikker da også dypere enn bare organisatoriske vedtekter, idet han mener at angrepene på tillitsvalgte med samisk tilknytning avslørte en farlig, underliggende politisk motivasjon.

– Den grunnleggende motivasjonen for å engasjere seg i kvensaken for slike som Isaksen, er å gjøre kvenbevegelsen om til et redskap mot samiske rettigheter. Dette har vi stoppet før, og det gjorde vi igjen, fastholder Johansen.

I varselet understrekes det også at Isaksens offentlige uthenging av multietniske tillitsvalgte, spesielt ungdomslederen, skapte en fryktkultur som hindret rekruttering av unge kvener.

Trakk seg før styrebehandling

Johansen påpeker videre at de etiske reglene til NKF er klar på at forbundet skal være en trygg havn for alle med kvensk identitet, uavhengig av om de også har tilknytning til andre etniske grupper.

Det formelle kravet om eksklusjon ble imidlertid aldri realitetsbehandlet av forbundsstyret. Årsaken var at Isaksen valgte å trekke seg som medlem av Norske kveners forbund allerede uken etter landsmøtet. For Johansen står likevel selve verdivalget fra landsmøtet igjen som det viktigste.

– Det kvenske og det samiske går hånd i hånd. Dette er det egentlige verdivalget. På landsmøtet sto det mellom oss som mener at samene er kvenenes viktigste allierte, og mot dem som ønsker å stoppe en slik allianse, avslutter Johansen.