Merethe Eidstø, prisvinnende oversetter ved Kainun institutti. (Foto: Arne Hauge)

 

I mengden av folk som grubler på hvor mye kvensk de innerst inne er, så er språkprisvinner Merethe Eidstø blant dem som trenger å gruble aller minst.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Markering av kvensk språkdag, utdeling av priser, utstillingsåpning, levende musikk. Pluss at lørdag 26. april i år formelt trampet i gang 20-års jubileet for Kvensk institutt:

– Det var en veldig fin fest. En flott markering av den kvenske språkdagen, sier Merethe Eidstø, oversetter og tilfeldig utvalgt av Ruijan Kaiku som intervju-representant for vinnerne av Språkrådets kvenske språkpris.

Kieliraatin kväänin kielipalkinon 2025. Nemlig oversetterne ved Kvensk institutt. De jobber i team, og vi skynder oss å si navnene deres:

En god følelse

Aili Eriksen, Merethe Eidstø, Pirjo Paavalniemi, Anna Kaisa Räisänen, Riinakaisa Laitila, Tobias Kvalness, Karin Larsen, Reidulf Høybakken.

– Det kjennes sikkert bra å få en slik påskjønnelse fra det norske språkrådet?

– Ja, selvfølgelig. Når arbeidet man gjør blir løftet fram på denne måten, så føles det veldig godt, sier vinner-representanten vår.

– Apropos arbeid, hva jobber du med for tiden?

– Akkurat nå oversetter jeg tekster for blant andre Aftenposten junior. Lettleste artikler for barn og unge, som kan leses gratis på avisens nettside. Det er spennende arbeid, sier hun.

Hvor bra er det?

Gjennom åpning av fotoutstilling samme dag ble det en god del snakk om Alf-Nilsen Børsskog på Børselv-markeringen av den kvenske språkdagen. Også forrige gang vi snakket med Eidstø var denne kjente kvenske forfatteren tema, nemlig om det å evne å få romanene hans oversatt til norsk.

I det minste ei bok, slik at lektyren blir tilgjengelig for det brede lag av norske lesere. Inkludert litteraturvitere og anmeldere. Som kjent skrev han på kvensk, og vi vet ennå ikke hvilken litterær kvalitetshylle det ligger på, det han skrev.

Den kvenske språkdagen er en glimrende anledning til å møtes fra fjern og nær og utveksle erfaringer. Her ser vi Eidstø i prat med tidligere språkprisvinner Tove Raappana Reibo samt Terje Aronsen. (Foto: Arne Hauge)

Signaler vi den gang fikk kunne tyde på at Eidstø var pekt på som kandidat for den store jobben. Slik gikk det ikke, så Børsskog på majoritetsspråket svever stadig i det blå.

– Er det langt fram å håpe at vi får en av romanene hans på norsk?

Sitater valgt ut

– Det kan jeg egentlig ikke svare så mye på. Men jeg håper jo det, fordi det absolutt er på tide at hans verk får den plassen den fortjener. I det kvenske kulturlivet og ellers.

– Men altså ikke noe som du jobber med nå?

– Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg har vært med på å oversette små tekstbiter til utstillingen, sier Eidstø.

Fotoutstillingen heter «Lummoottavan kaunis luonto – Fortryllende vakker natur», med Almar Paulsens fotografier og Alf Nilsen-Børsskogs tekster. Børsskog-sitatene ble valgt ut av Riinakaisa Laitila og det hele er stilig tilrettelagt for publikum på veggene i instituttets storstue.

Vegger. Da vi gikk for å finne et stille sted og prate, pekte Merethe i forbifarten på et gammelt foto i svart-hvitt på en vegg, og sa at bildet forresten viser tanta hennes. I lag med bestemora.

En stor fotoglede

– Du har med andre ord aner her fra Børselv?

– Det har jeg. Også litt morsomt at det bildet er tatt av Samuli Paulaharju.

– Det er vel mer enn bare litt morsomt, for det er vel ei fjær i hatten at slekta har blitt foreviget av et navn som ham?

– Vel, ja. Paulaharju er kanskje en av de første folkelivsgranskerne som har tatt kvenene på alvor. Skrevet om dem og ikke minst fotografert dem.

– Så da kan man i hvert fall ikke tvile på hvor man kommer fra, avrunder den Tromsø-bosatte oversetteren.