Festivalsjef Malin Vollstad og produsent Stian Pedersen er snart klar for den 20. utgaven av Paaskiviikko. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Nykomponert arrangørduo skal lose Paaskiviikko gjennom sin 20. gjennomføring på rad. De vil blant annet gi unge bedre plass.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– I 2026 arrangeres Paaskiviikko for 20. gang.

Det sier festivalsjef Malin Vollstad til Ruijan Kaiku.

Sammen med produsent Stian Pedersen har hun fått ansvaret for planlegging og gjennomføring av de kvenske kulturdagene i Nord-Troms.

– Det er nytt, så det er veldig spennende for oss. Vi har brukt god tid gjennom høsten på å finne på nye ting og noen nye rammer, og så håper vi på et lite løft, sier hun.

Ressursutnyttelse

Årets festivalutgave går av stabelen fra 31. mai til og med 7. juni, og som tidligere år blir det fortsatt program i alle de seks Nordtroms-kommunene.

– Tidligere har vi fått innspill fra alle kommunene og laget et opplegg ut fra det. Det er viktig for oss at de kjenner på eierskap til dette.

Dette, forteller hun, krever imidlertid mye logistikk. Og ressursene på kvenkultursenteret er begrenset.

– Derfor har vi gått over til å lage et grovt program på forhånd, og så får kommunene være med å fargelegge det, sier hun.

Ellers har det i planleggingsfasen vært større fokus på det estetiske og på stemning.

– Vi har i alle fall gode ambisjoner, og så får vi se hvordan det går.

Bygger rundt bålet

På spørsmål om duoen kan røpe noe konkret om årets program, får vi følgende svar.

– Vi har allerede nevnt Stig Arvola i forbindelse med kvenseminaret. Han vil også være med ut til alle kommunene og servere smakebiter fra det kvenske kjøkkenet og snakke litt om kvensk mat, sier Pedersen.

I likhet med i fjor vil det også i år bli arrangert bålsamtaler i de ulike kommunene.

Bålsamtalene er også en del av et større arbeid for framtida i regionen, heter det i annonseringen. På laget i den forbindelse har de fått Nord-Troms IPR som eier prosjektet «Nord-Troms 2035: Tre stammer, én framtid.»

Og i tillegg blir det utendørskonserter, ifølge produsenten:

– Vi tar med oss scene til alle kommunene og kjører en liten festivalrigg, og kanskje vi får til et lite marked rundt dette, der det kan selges husflidsprodukter og lignende.

– Og ellers blir det fortsatt marked i Sørkjosen og kulturdag på Tørfoss? 

– Det holder vi slik det har vært. De utendørsarrangementene ellers i regionen er litt inspirert av det som har vært på Tørfoss, sier Vollstad.

Pedersen sier at det dessuten også blir konsert på Tørfoss på søndagen.

– Hit har vi fått Klara Pasma, så det blir en fin avslutning på det hele, røper han.


Tornedalsartisten Klara Pasma (24) besøkte en rekke kommuner under fjorårets festival. Hun gjør en visitt også i år. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Stort mer ville ikke duoen røpe overfor Ruijan Kaiku da intervjuet ble gjort.

Vil så frø

Vollstad forteller at det er et par ting de særlig forsøker å satse systematisk på framover.

– Deriblant Paaskinuoret. Her ønsker vi å ha med unge artister og kunstnere hvert år, som kan gi noe til lokale ungdommer, som en form for utveksling.

I år har de i tillegg tatt det litt videre.

– Vi har satt av en luke i programmet i alle kommuner som vi tilbyr for eksempel til den enkelte kulturskole, slik at unge kan få mulighet til å vise seg fram på en scene. Det eneste kravet er at de må gjøre noe kvensk også.

Hun sier at de gjennom dette ønsker å så et lite frø for framtiden.

– Hvis Paaskiviikko skal være levedyktig, så må vi ha unge kunstnere og musikere, og kvenske uttrykk.

Les også: Kvensk popmusikk er under produksjon

– Det behøver ikke være noe som skjer på scenen heller. Det kan omså være en liten kunstutstilling, skyter Pedersen inn.

Morgendagens helter

Hvis det skal være liv laga for en kvensk vår og kvensk revitalisering, sier Vollstad, så må de ha barn og ungdom med seg.

– Det er ikke noen vei utenom, fastslår hun, og refererer til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

– Den sier at den norske befolkninga ikke vet nok om det kvenske, og vi kvener vet ikke nok selv heller.

Hun mener man ikke kan ta et godt valg på hvem man skal være, om man ikke har kunnskap om det. Derfor må ungdom bli opplyst.

– Deretter kan de ta et valg; «Er dette en viktig del av mitt liv? Er dette en viktig del av meg som person?»

Og hvis man ikke vet, påpeker hun, så er man også fratatt muligheten å ta disse valgene.

 

Les også:

Kvenseminaret i 2026: Skal bruke smaker fra nord som inngang til større spørsmål