Fika og förlåt i Kihlangi

Interessen var stor da den svenske kirken sa förlåt. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Som ledd i «Askel sovinthoon – Steg for forsoning» ba den svenske kirken om unnskyldning.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

Saken gjelder arbeidsstuenes forsvensknings-historie i Tornedalen, og da særlig kirkens rolle i det hele. Penger ble tjent på barna, skoleelever som pent måtte stille opp og jobbe. «Språkforvirring» ble samtidig organisert bort, kun svensk skulle snakkes.

– Den svenske kirken var en hovedaktør i arbeidsstuevirksomheten. Elever som ble plassert der kunne bli grusomt og uverdig behandlet. For meg er det derfor svært viktig at vi som kirke i 2025 kan se tilbake på hvordan kirken har agert, og erkjenne de krenkinger som våre forgjengere bidro til, klargjorde Åsa Nyström, hun er biskop i Luleå stift.

I samarbeid med STR-T, Svenske Tornedalingers riksforbund Tornionlaaksolaiset, gjør den svenske kirken i høst således fire besøk rundt om i Tornedalen. På temasamlingene møter de folket, og ber om unnskyldning.

Blant dem som fikk besøk, var stedet Kihlangi fire mil nord for Pajala. Her var Ruijan Kaiku til stede da kirken over flere velskrevne sider altså sa förlåt. Dette var lørdag 13. september. Maja Mella er prosjektleder for forsoningsprosessen for STR-T sin del:

– Arbeidsstuene er en ukjent del av den svenske historien. Det er givende å samvirke i dette arbeidet, fordi alle parter møtes i samme øyehøyde. Fra STR-T sin side er vi takknemlige for at Stiftelsen Norrbottens arbeidsstuer og Region Norrbotten har bidratt med tilskuddsmidler, sier Mella.

Askel sovinthoon betegnes som et tydelig steg framover i forsoningsprosessen. Foruten en generell innrømmelse av kirkens rolle, er hensikten mer spesifikt å nå ut med historien, særlig til yngre generasjoner.

I mangel av register over elever som jobbet i arbeidsstuene, gikk arrangøren på forhånd ut med en sterk deltakelse-oppfordring til de som var der som barn.

«Å formes til svensk – om arbeidsstuenes rolle i forsvenskningsprosessen.» Slik lyder tittelen på forelesningen til Curt Persson fra Luleå tekniske universitet, og mange andre var også oppe på scenen og sang, leste og talte foran salen.

Men lenge før talene samlet folk seg til det som åpnet arrangementet. Fika, spise god mat i lag.

– Det er fint at arrangementet ble lagt hit til Kihlangi. Og så er vi naturligvis glade og takknemlige for at kirken ba så ordentlig om unnskyldning, sier kvartetten som vi vekslet noen ord med i løpet av arrangementet.

Nemlig den kjøkkengjengen som ordnet i stand all den gode maten vi nylig nevnte. Det framgikk tydelig at firkløveret hadde god kontroll, at de hadde gjort dette før og samarbeidet godt i lag.

– Det kan nok stemme, for vi pleier å lage mat til arrangementer som dette, bekrefter den glade gjengen.

Det startet med lunsj, det var rene middagen. På menyen sto det lapinäijän keitto med Kihlangi-brød og blåbærkake. Det var altså reinkjøttsuppe med røkt skav av rein, ei suppe som også var tilsatt tradisjonell finsk mykost. Drikke besto av hjemmelaget saft. Senere, etter talene og innslagene, avsluttet de med påsmurt hjembakt brød, dessert og kake og kaffe.

Før de helt til slutt bød fram restemat i form av fyldige nister, noe de to utsendingene fra Ruijan Kaiku var ekstra glade for. De som skulle kjøre langt før kvelden var over.