Lill-Karin Elvestad forteller at det var særlig to viktige budskap hun ville overbringe kongeparet under deres besøk i Balsfjord. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Onsdag denne uka tok Lill-Karin Elvestad og resten av befolkninga i Balsfjord imot kongen og dronningen på Storsteinnes.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– En veldig fin opplevelse.
Det sier forfatter og historiker Lill-Karin Elvestad like etter å ha vært konferansier og hisorieforteller i forbindelse med onsdagens kongebesøk i Paatsivuono/Balsfjord.
– Jeg følte at kongeparet virkelig lyttet og at de hadde en fin stund. Så alt gikk som planlagt, bortsett fra at vi fikk litt regn, humrer hun.
For mens programmet fra scenen gikk sin gang, gjorde værgudene et sceneskifte, fra nydelig sol til høljende regn.’
Lill-Karin Elvestad (nummer tre fra kongeparet) var også med da kongen og dronningen møtte et samlet pressekorps utenfor Tine meieri på Storsteinnes. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Underkommunisert
Fra mikrofonplass kunne Elvestad blant annet fortelle om «tre stammers møte» og den kvenske historia kommunen har.
På spørsmål om hvorfor det var viktig å få fram i sådan stund, svarer hun:
– Det er fordi det er noe som har vært underkommunisert, sier hun.
Hun forteller at det var to ting hun ville benytte anledningen til å få fram på denne spesielle dagen.
– Krigshistorien er det ene. Det andre er den bredden vi har innenfor både det kvenske og det samiske.
Det mener hun dessuten at balsfjordingene skal være stolte av, og fortsette å løfte fram i tiden som kommer.
– Vi fikk også kvensk sang fra scenen i dag, og det var fantastisk fint.
Trine Strand hadde laget en spesialutgave til kongeparet med utdrag fra forestillinga «Gustava», om hennes egen kvenske tippoldemor. (Video: Pål Vegard Eriksen)
Lite dokumentasjon
Ruijan Kaiku nytter høvet til å spørre om kvenene har fått plass også i den nye bygdeboka som nærmer seg innspurten.
– Ja, men dessverre er det slik at fornorskningen utover mellomkrigsårene var rimelig hard. Men jeg gjør mitt beste for å finne de sporene som er, og løfte fram den historien.
– Så det vil absolutt bli kvensk historie i den nye bygdeboka, lover hun.
– Det er dokumentasjonen som er utfordrende?
– Det er veldig vanskelig. Språket forsvant og de skriftlige kildene på kvensk og samisk historie er minimal. Men om man leter, så finner man noe i alle fall.
Raskt fornorsket
På spørsmål om hun vet når de første kvenene kom til Balsfjord, eller Paatsivuono som det heter på kvensk, svarer historikeren slik:
– Det var på begynnelsen av 1700-tallet de første familiene kom og bosatte seg her.
Elvestad mener tendensen er at Balsfjord-kvenene, av ulike årsaker, ble fornorsket nokså raskt.
– Kan det tenkes at det var avstand mellom disse bosettingene, i større grad enn at de etablerte egne bygdesamfunn?
– Det er nok en faktor at de ikke fikk kraftsamlet seg på samme sted. Da forsvinner språk og kultur raskere, dessverre.
Levende saunakultur
Likevel peker hun på noe som hun selv finner interessant, og som gjelder den dag i dag.
– Det er fortsatt mange som bygger- og bruker sauna.
– Spesielt i Nordkjosbotn, der det var en del kvensk bosetting.
Les også:
