Taivhaanvalkea er én av de kvenske termene for Aurora borealis. Rett oversatt betyr det himmellys eller himmelflamme. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Lar du deg facinere av himmelfenomenet Aurora borealis? Kanskje er du en ivrig nordlysfotograf? I så fall har du fine tider i vente.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Har du lagt merke til mengden nordlys den siste tiden? Slapp av, det er langt fra over, og det er bare å holde kamerabatteriene fulladet i tiden som kommer.
I alle fall om vi skal tro fysiker og nordlysekspert Veronica Danielsen.
I tillegg til at hun for tiden er på jakt etter kvenske nordlysmyter og nordlystermer, har hun også en gladnyhet for nordlyselskere:
Les også: Hun jakter på kvenske nordlysmyter
– Vi er inne i en nordlystopp, sier Danielsen til Ruijan Kaiku.
«Vår» nordlysekspert, Veronica Danielsen, forventer den beste nordlysvinteren på to tiår. (Kuva: Lina Hindrum)
Går i sykluser
Hun forklarer at nordlyset henger sammen med aktiviteter på sola, og at disse går i syklus med topper hver 11. år.
– Akkurat nå, vinteren 2025/26, er vi på en slik topp, sier hun.
Men det er ikke det eneste. Hun forteller at akkurat denne toppen er å regne som mye bedre enn den forrige, som altså var for 11 år siden.
– Det betyr at det faktisk er 22 år siden sist vi hadde en så god nordlysvinter som vi forventer nå, sier hun.
Vi tar med at Danielsen var gjest i dagens God morgen Norge på Tv2, der hun fra cirka 10.40 bød på høstvitenskap for oss alle og høstferie-tips og triks for barn.
Det mystiske navnet
Visste du forresten at navnet Ruija, som i Ruijan Kaiku, og som kvenene tradisjonelt har brukt om Norge og kanskje særlig Nord-Norge, kan ha forbindelse til nordlyset?
Ruijan valkeat pallaa Iso-Anikan yli, kan man si. Det betyr at «nordlysene brenner over Storsteet.» (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Det bekrefter kvensk språknestor, Eira Söderholm, overfor Ruijan Kaiku.
– Ruija er i utgangspunktet et gammelt finsk ord, som ofte refererer til nordlys. Man kan si Ruijan valkeat pallaa ”Nordlysene brenner”.
Söderholm, som selv er fra Finland, sier at ordet er temmelig utbredt i grandlandet. I alle fall har det vært det tidligere.
– Det henger sammen med folkesagn, og det er noe som holder på å forsvinne, sier hun.
Hun forklarer at ordet har mange dialektformer, og tror at den opprinnelige formen er ruđja, som så ruija, rutja, rurja og ruria er varianter av.
Vi utfordret henne på om ikke ruria, som uttales ‘roria’, kunne ha noe med «aurora borealis» (latin) å gjøre. Det tror hun imidlertid ikke.
– Hva ordet egentlig har betydd er uvisst, sier hun.
Hun sier imidlertid at de kvenske ordene ruija og ruijalainen, som i ‘norsk språk’ og ‘nordmann’, har sammenheng med det finske ordet ruija.
– Det er 100 prosent sikkert.
Eira Söderholm er forfatteren bak Kainun kielen grammatikki, den kvenske grammatikken, som kom ut på kvensk i 2014. Senere har det kommet en revidert utgave på norsk. (Kuva: Arne Hauge)
Videre forteller hun at Ruija eller Ruijan koski gjerne har referert til skremmende steder, der man for eksempel ved ganding har sendt sykdommer.
I den sammenheng viser hun også til en nedtegnelse, gjort i 1858, fra Lappajärvi i Österbotten:
Hammas tauvin sanat
Mitäs olet ruvennunna
Pian luita murtamahan?
Olet nosnut noiturista,
Suuresta sotakedosta,
Taikka miesten tappotanteresta,
Eli jos sinä olet kulkenut k⌈irri⌉n kylissä,
Eli pienen pääskysen kylissä,
Tuonne ma sinun manaan
Pohjan pitkään perään,
Rutjan rumaan koskeen,
Jossa ovat muutkin murhamiehet.
