Håndverksprodukter som symbol for kvensk tilhørighet

Om lag 150 kvener pynter seg i dag med kvenbrosjer av lakseskinn. Den første ble laget av Vilde Cristoffersen Walsø til hennes bror i forbindelse med Pride i Trondheim. (Foto: Unni Elisabeth Huru/privat)

 

Håndverksprodukter kan være mer enn pynt. For mange kvener fungerer de også som symboler på tilhørighet. Gjennom kjole, brosjer og workshops har Vilde Cristoffersen Walsø bidratt til å skape nye uttrykk for det kvenske.

 

Unni Elisabeth Huru

 

Det var i forbindelse med Kvenfolkets dag i 2021 at Vilde Cristoffersen Walsø lagde sin første kvenske design.

– Tanken var å lage noe som kunne brukes i hverdagen, et alternativ til den høytidelige kvendrakta, forteller hun.

Det førte til at hun designet en kvenskinspirert kjole og fikk en profesjonell til å sy den.

Hun la ut et bilde av seg selv iført kjolen i Facebook-gruppa Käsityö/Kvensk husflid, og fikk mange tilbakemeldinger. Flere ga uttrykk for at de satte pris på nye uttrykk for kvensk tilhørighet.

– Noen ba også om foto av kjolen og beskrivelser av detaljer, slik at de kunne lage noe lignende selv, sier Cristoffersen Walsø.

Kvenbrosje i lakseskinn

På sensommeren året etter dukket det opp et nytt kvensk håndverksprodukt fra hennes hånd – en brosje i lakseskinn, med en tydelig kvenrose i regnbuens farger.

– Det var broren min som ønsket seg noe som kunne symbolisere at han var kven i Pride-sammenheng. Jeg lagde én brosje til ham og én til meg selv, minnes hun.

Da hun la ut bilde av brosjen på Facebook tok det helt av. En slik brosje var det mange som ville ha, og i dag pynter anslagsvis 150 seg med en hun har laget.

– Jeg synes det er artig å se bilder fra ulike kvenarrangementer og tenke: «Disse brosjene har jeg laget», kan hun fortelle.

Lærer bort teknikker og design

Walsø har også vært med på å arrangere workshops, der hun lærer bort teknikker og deler designet sitt med dem som ønsker det.

– Jeg opplever workshopene som en fin arena for å være en del av fellesskapet, særlig for dem som ikke er vokst opp med det kvenske.

Hun forteller om samtalen som oppstår rundt bordet på disse kursene.

– Det er noe spesielt som skjer i kontakten mellom folk som lager ting sammen. Kanskje fordi folk er vendt mot det de har i hendene.

Tilhørighet gjennom håndarbeid og fellesskap

Vilde Cristoffersen Walsø vet ikke helt hvilken funksjon som slår inn, men opplever likevel at effekten er tydelig.

– Noen finner tilhørighet gjennom historie, foredrag eller medlemskap i en lokalforening. De som deltar på kursene, tar del i det kvenske på sin egen måte.

Hun ser også hvilken glede det gir deltakerne å lage sin egen brosje – og å kunne vise den fram.

Håndarbeid har hun holdt på med så lenge hun kan huske. Til sist tar vi med at nå har hun også begynt med treskjæring, og at det da selvsagt var naturlig for henne å lage en fjøl med kvenrosa.