Bibliotekar Gunn-Lill Johansen presenterte kvensk litteratur som påtår til kaffen. (Kuva/Foto: Pål Vegard Eriksen)
I forbindelse med Kvenfolkets dag er det denne uka et tung program i Nordreisa, og biblioteket fikk æren av å sparke det hele i gang.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Hele denne uka har Nordreisa bibliotek/Raisin biblioteekki en kvensk litteraturutstilling i forbindelse med Kvenfolkets dag. Tirsdag inviterte de også til kvensk kafé under konseptet «Tirsdags påtår», som de arrangerer regelmessig i samarbeid med Røde Kors og Nordreisa sokn, dette som «et tilbud til deg som er hjemme på dagtid».
Bibliotekar Gunn-Lill Johansen og biblioteksjef Margrethe Haslund innledet med å dele ut et ark med diktene Äiti-armhaan sanat (mors kjære ord) og Koti-ikävä (hjemlengsel) av Alf Nilsen Børsskog, tatt ut fra nyutgivelsen Merimies muistelee – a sailor recounts av Arve Henriksen, som også har tonesatt diktene. Det første diktet ble spilt av, med Henriksens musikk bak Børsskogs stemme, og de om lag femten frammøtte kunne dermed lese diktet samtidig som de lyttet.
Les også: Slik markeres Kvenfolkets dag 2022
Videre presenterte Johansen flere kvenske bokutgivelser. I tillegg til Henriksens nyutgivelse, trakk hun fram Hjerteskog av M. Seppola Simonsen, Varis ja harakka av Tove Raappana Reibo og Hanne Jorunn Woldstad, samt Baketradisjoner i Kvenland av Åshild Karlstrøm. Johansen gjorde et poeng av at både Henriksen, Simonsen, Reibo, Woldstad og Karlstrøm har en tilknytning til Nordreisa. Også andre bøker ble presentert, deriblant Minun laulukirja, Badstufolk og Ei sole sorrakieli.
Etter en kort presentasjon ble bøkene sendt rundt slik at alle fikk ta en nærmere titt. De frammøtte fikk også servert rykende ferske kangoskaker fra Fristelsen bakeri og nybrent Kväänikaffi fra Kaffekiin. Det timeslange arrangementet ble avrundet med det andre utvalgte Børsskog-diktet, og til slutt sangen «Emma» som allsang.
Positiv kvensk litteraturutvikling
Gunn-Lill Johansen har jobbet som bibliotekar ved Nordreisa bibliotek i en årrekke. Hun ser en postitiv utvikling når det gjelder kvensk litteratur.
– Det har kommet mye mer de senere årene enn tidligere, folk er mer bevisst og det skrives mer. Jeg tror man har blitt mer opptatt av sine røtter, så det forskes mer og det skrives flere bøker, sier hun.
Nordreisa bibliotek har en egen hyllekategori som heter «Tre stammers møte» like ved en sofagruppa, og Johansen ser stadig folk som boltrer seg i dette boklandskapet.
– Her sitter folk og blar, leser og låner bøker som omhandler våre områder, sier hun.