Generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø og Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto sendte i går sitt høringsinnspill til ny kulturmiljølov. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kvenforbundet ønsker likhet for kvenske og samiske kulturminner i ny lov. De er også kritisk til begrepsbruk rundt den kvenske folkegruppa.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I dag 15. august går fristen ut for å sende høringsinnspill til ny kulturmiljølov, som skal erstatte dagens kulturminnelov fra 1978.
Det har også Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk), som nå har passert 1 900 medlemmer og er kvenenes desidert største interesseorganisasjon, fått med seg.
Krever likebehandling
I høringsinnspillet, som Ruijan Kaiku har sett, understreker kvenforbundet viktigheten av at «kvenske kulturminner gis samme beskyttelse og prioritet som samiske kulturminner i den nye kulturmiljøloven.»
Noe á la det blant andre Fortidsminneforeningen og Ruija kvenmuseum også har gjort i sine høringsinnspill.
Les også: Vil ha samme vern som samiske kulturminner
«Kvensk kultur og historie er en viktig del av Norges mangfoldige kulturarv, og det er avgjørende at lovverket sikrer likebehandling av disse kulturminnene. Likebehandling bør også gjelde løse kulturminner», skriver forbundet.
Videre finner kvenforbundet det merkelig at lovutvalget ikke følger opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport til Stortinget, til tross for at det er to år siden den ble framlagt og snart et halvt år siden Stortinget behandlet den.
I høringsinnspillet minner de om Stortingets anmodningsvedtak 27, den 12. november 2024, som lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.»
Forbundet minner også om at kvener og samer har levd tett i uminnelige tider, med stor utbredelse av blandingsekteskap, og hevder at når forvaltningen av kulturminnene blir forskjellig, utfra hvilken «etnisitet» det enkelte kulturminnet tilskrives, står forvaltningen på et løst fundament.
De påpeker også at mange kvenske kulturminner i dag er registrert som samiske, og mener at disse må gjennomgås på nytt. Dessuten mener forbundet at det er nødvendig med en systematisk kartlegging og registrering av kvenske kulturminner.
Pekefinger mot lovutvalget
Kvenforbundet retter også en pekefinger i retning kulturmiljølovutvalget som, ifølge dem, ikke virker å ha samme kompetanse på kvenske kulturminner som de besitter på samiske. Forbundet skriver at dette medfører en generell slagside i både tekst og tiltak.
De peker spesielt på omtalen rundt den kvenske folkegruppa.
«Kvenene er et opprinnelig folk innenfor de norske statsgrensene med tilstedeværelse i landet før statsgrensene ble satt. Det er derfor ikke riktig å omtale den kvenske folkegruppa som innvandrere eller innflyttere», skriver de.
Kvenforbundet mener disse begrepene må erstattes med en ordlyd som er i samsvar med at kvenene er et opprinnelig folk i landet.
«Dette vil være i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens faktagrunnlag, analyse og anbefaling», skriver de.
Siste ankeinstans
Videre framgår det av høringsinnspillet at Nkf-Rk mener at Riksantikvaren bør være siste ankeinstans for alle kulturminner.
«Som nasjonal fagmyndighet på kulturminnefeltet har Riksantikvaren den nødvendige kompetansen og det overordnede perspektivet som trengs for å sikre en helhetlig og faglig forsvarlig forvaltning av Norges kulturarv og likebehandling mellom forskjellig kulturminner som tilskrives forskjellig etnisiteter», står det.
Avslutningsvis oppfordrer forbundet om at den nye kulturmiljøloven eksplisitt nevner kvenske kulturminner som en del av lovens formål, og at det utarbeides egne retningslinjer for hvordan disse skal ivaretas.
