Martin Nilsen vil bli journalist. Hjemme har de gått til innkjøp av kvenflagget. (Foto: Arne Hauge)
Det var han ikke under oppveksten sørpå.
Arne Hauge og Frank Halvorsen
arne@ruijan-kaiku.no
Kvener finnes over alt. Martin Nilsen, journalistikk-student ved Nord universitet i Bodø, er et godt eksempel. Trolig var det hans mormor som i sin tid kom til Norge.
– Familien er opptatt av slektsforskning, og min mor har sagt at hun skal betale for en DNA-test, sier Martin, som forteller at moren er fra Kiberg rundt ei mil sør for kommunesenteret Vardø. Selv bodde han sine seks første år i Vesterålen før det ble Nittedal.
Vandret mye
– Broren min tok en sånn test. Vi har samme mor, men ikke samme far, og broren min fant ut at han var 86 prosent finsk. Så jeg vil kanskje ha 30-40 prosent, antar Martin, som bekrefter å ha lovet moren å ta testen.
Det familien Nilsen har funnet ut, er at tjukke slekta vandret mye. For lenge siden startet de vandringen i Lesjaskog i Norge, før de gikk gjennom Sverige og Finland og havnet i Øst-Finnmark. De har slekt mange steder i Finland, har familien forsket seg fram til.
Stolt i dag
– Da jeg vokste opp nektet jeg for å ha finske røtter. Jeg nektet for å ha finnmarking i meg også, sier Martin, som klargjør at noe av grunnen var problemer med å bli forstått. Søringene strevde med mange av hans nordnorske ord, han endte med å legge om fra dialekt til bokmål.
– Men i dag er jeg stolt over min kvenske og finske bakgrunn. Både min mor og min bror har kjøpt inn kvenske flagg og vi har mye finnmarkskultur hjemme i huset, avrunder han.
