I gang med målrettet plan for kvensk

.

– Det vi ønsker er en målretta plan som skal definere klare mål for hvordan vi sammen skal jobbe for å styrke kvensk språk, og hvordan en skal bedre samspillet for kvenske språktiltak, sier statssekretær Anne Karin Olli om den nye handlingsplanen.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Da statsbudsjettet ble presentert 6. oktober kunne en lese i følgeteksten fra Kommunal- og moderniseringsdepartementes statsbudsjettsdokument at de i løpet av høsten 2016 vil sette i gang arbeidet med en målrettet plan for den videre innsatsen for kvensk språk.
– Vi ser at det er et behov for innsats for kvensk språk, og det er det arbeidet vi nå går i gang med. Behovet ble også klart under innspillskonferansen i vår, sier statssekretær Anne Karin Olli.
Departementet ønsker forøvrig å presisere at dette er en målretta plan, og ikke en såkalt nasjonal handlingsplan.

Innspillskonferansen startet det hele
Nettopp vårens innspillskonferanse, hvor representanter fra de kvenske miljøene fikk møte departementet for å komme med forslag til hvordan en sammen kan jobbe for å revitalisere kvensk språk, var med på å gi grunnlag for den kommende planen.
– Denne målretta planen kommer som en erkjennelse av at kvensk språk er i en spesielt sårbar posisjon, noe som også kom fram på innspillskonferansen i vår, sier hun.
– Der kom det fram hvilke behov en har, og hvilke ressurser en trenger for å bevare og styrke kvensk språk. Vi lovet jo å følge opp innspillskonferansen, og arbeidet med planen er starten på dette, forklarer Olli.

Samarbeid og samspill
Statssekretæren sier at det er mye positivt som har skjedd i forhold til det kvenske språket som det nå er viktig å bygge videre på
– Vi ser jo at kvensk språk er i en positiv utvikling. Blant annet ser vi at arbeidet med kvensk ordbok og grammatikk gir et viktig grunnlag for videre arbeid, sier statssekretæren.

Departementet er tydelige på at samarbeid med berørte departementer og kvenske språkmiljøer er en viktig del av prosessen videre.

Kunnskap er viktig
Nylig ble det lyst ut forskningsmidler i millionklassen som blant annet er tenkt å gå til forskning tilknytta kvensk språk.
– Disse forskningsmidlene ble lyst ut nettopp fordi vi vet at kunnskapsbehovet på denne fronten er stor. Kunnskap er også viktig for målretta tiltak, sier Anne Karin Olli.
– Vi vet jo at samfunnet har endra seg. Det samme har skjedd med språket, og hvordan språket brukes nå i forhold til tidligere. Ny forskning vil gi oss viktige svar i forhold til dette, sier hun.
Statssekretæren erkjenner at arbeidet med den nye planen er noe som vil ta tid.
– Det er foreløpig alt for tidlig å si noe om tidsramme. Det viktige nå er å få definert det overordna målet, og sikre samspillet, forklarer Olli.

Kartlegge ressursbehovene
Departementet har ikke kommet så langt i prosessen at de har noen klare svar på hvor mye resurser det er tenkt brukt for å styrke det kvenske språket.
– Vi har jo allerede økt rammene for kvenske tiltak de siste årene. En ting er sikkert, og det er at vi nok ikke vil kunne møte de forventningene som ble presentert under innspillskonferansen, sier Olli, og viser til NKF-leder Hilja Hurus regnestykke om at det ville koste 162 millioner kroner fra 2017 for å revitalisere språket.

– Før vi setter i gang tiltak må vi ha mer kunnskap, og vi må få kartlagt ressursbehovene skikkelig. Det er også viktig å sørge for at vi bruker de midlene vi allerede har til rådighet på best mulig måte, presiserer statssekretæren.

Ventet lenge
Norske Kveners Forbund – Ruijan kveenilitto er glade for at det har arbeidet for i mange år endelig ser ut til å bli virkelighet
– Dette er et signal vi skal ta med oss og følge opp. Vi er veldig glad for dette. Dette har vi jobbet for lenge, konstaterer nestleder Trygg Jakola.

Han og resten av NKF-RK venter nå spent på invitasjon fra departementet.
– Det er viktig å komme i gang med arbeidet nå, sier nestlederen.
Han syns det blir for galt å først komme i gang med arbeidet til resultatet av forskningen kommer.
– Vi vet allerede hvor skoen trykker. Hvis vi skal vente på resultatet av forskninga så kan vi risikere at mens gresset gror, dør kua, sier han.