Trygg Bernhard Jakola. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

På mange områder har kvensaken nådd langt, men vi trenger flere som skriver på kvensk, sier Trygg Jakola om sin største forhåpning for 2024.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Trygg Jakola sitter i styret for Ruija forlag, et forlag som gir ut bøker om kvener, både på kvensk og på norsk. Om drømmen for det nye året, sier han dette.

– Jeg håper at vi i løpet av året får gitt ut bøker på kvensk. Ønsker er nye kvenske forfattere. Det er ikke så mange bøker vi har gitt ut på kvensk, så det ønsker vi å få gjort mer av, sier Jakola.

Også bøker om kvener skrevet på norsk er aktuelt og står høyt på ønskelista, bekrefter han. Det fins økonomiske ordninger for kvensk skjønnlitteratur, spørsmålet er potensialet. Om det fins mange nok som kan kvensk bra nok til å skriver bøker?

– Det er ikke så veldig mange, men det blir jo flere, sier Jakola.

Han viser her til en fin løsning som allerede benyttes. Nemlig å gi ut eksempelvis diktsamling hvor det meste er på norsk, men med noe kvensk. Da kan forfatteren mestre uten å tygge over for mye, språklig sett. Og to-språklige bøker, det kan løses på ulikt vis. Her gir Ruija forlag snart ut en modernisert utgave av en roman som kom ut for hundre år siden. Den er på norsk, og når du snur boka, er den på kvensk.

Les også: Duket for relansering

Jakola har også et ønske og et forslag knyttet til 16. mars, den viktigste årlige datoen for kvenfolket.

– For markeringen av Kvenfolkets dag ønsker jeg at NRK har et opplegg med direktesending. Sånn som de har det på Samefolkets dag den 6. februar. Veldig flotte sendinger, med kunstnere, underholdning og den gode praten. Det ønsker jeg vi får oppleve for kvensk allerede i år, sier han.

På begge sider av Varangerfjorden har den kvenske påvirkningen alltid vært stor. Her fra ei bygd ennå lengre ut enn Vadsø hvor Trygg Jakola kommer fra. (Foto: Arne Hauge)

Når det gjelder framtidsdrømmene sett i et historisk perspektiv, så har mye allerede gått i oppfyllelse, skal vi tro vadsøværingen.

– Kvensaken har absolutt framdrift. Da man begynte å jobbe med den, så man nok ikke for seg at man tross alt skulle være kommet så langt som vi har, nå i 2024. Mye bra har skjedd, ikke minst at kvenene har blitt mer synlige i det offentlige. Så på mange områder har kvensaken nådd langt, selv om det ennå er langt igjen, sier Jakola, som også ser fram til Stortingets sluttbehandling av kommisjonsrapporten.

– Man må være optimist, og tro på at det kommer noe bra ut av det. Både når det gjelder det formelle rammeverket, for eksempel endringer i opplæringslov og kulturminnelov, men også i forhold til økonomi. Før jul kom det en kvensk påplussing på årets statsbudsjett, og i kjølvannet av behandlingen av kommisjonsrapporten håper jeg på en stor påplussing også i høstens budsjett.

Forlag, musikk, teater og mye annet, det er nok av steder å putte de pengene, bekrefter Jakola.